Åpent brev til ungdom på Mortensrud, Holmlia, Bjørndal, Hauketo og Prinsdal (og resten av Oslo) som har mistillit til politiet

Min umiddelbare tanke var: «dette må vi fikse – rett og slett fordi vi ikke har råd til noe annet». Som samfunn kan vi ikke akseptere denne mistilliten. Uansett hva det skyldes, og vi er nødt til å ta grep for å bygge opp tilliten igjen.

Deres negative opplevelser med politiet tar jeg på alvor, og jeg har særlig forståelse for at du som ikke bedriver kriminalitet blir opprørt når du opplever å bli stoppet av politiet. Uten at det foreligger særlig grunn til det, annet enn at du kanskje oppholder deg på enkelte steder.

— Politiet sitter i bilene sine

Standarden har nærmest blitt at politiet kommer kjørende, tar ned vinduet og spør «hva gjør dere her?». Uten at det nødvendig skjer så mye mer enn at dere henger sammen med kompiser. Det er ikke greit.

Vi som jobber med barn og unge har sett denne mistilliten mellom ungdommer og politiet vokse, og har også forsøkt å formidle dette videre. Dessverre ser vi altfor ofte at politiet blir sittende i bilene sine, enn at de faktisk omgås befolkningen. Særlig på de stedene der barn og ungdom ferdes.

Vi trenger mer tilstedeværende politi, som også er tilstede når det ikke skjer kriminalitet. At politiet møter ungdommer og unge voksne hardt når det er nødvendig har jeg forståelse for, men jeg har liten forståelse for at det for eksempel ikke oppgis grunn når politiet oppsøker ungdommer uten at det foreligger noen konkret mistanke.

— Ta et nødvendig oppgjør

Dere vet like godt som meg, at det dessverre også skjer en del – for eksempel at det bedrives kriminalitet åpenlyst og at enkelte som utfører kriminaliteten igjen gjør det ubehagelig for andre. Ikke nødvendigvis ved å faktisk gjøre noe, men gjennom sin tilstedeværelse og væremåte.

Da tenker jeg ikke på dem som bruker cannabis i ny og ne. Vi kan ikke late som om at det ikke har en innvirkning på tilliten mellom en del ungdommer og politet, eller at det ikke påvirker nærmiljøene. For det gjør det.

Derfor velger jeg adressere direkte til deg som bedriver kriminalitet og til deg som velger å ha et passivt forhold til det. Oppgjør innebærer ikke å skyve deg unna, men heller tvert om. Jeg ønsker at du som bedriver kriminalitet, blir en del av storsamfunnet, og du som inntil nå har hatt et passivt forhold til dine venner som bedriver kriminalitet – om å ta nødvendig oppgjør.

— Tar for gitt at politiet følger opp

Jeg har forståelse for at politiets rolle er krevende, sett opp mot at de både skal forebygge, skape relasjoner og få bukt med kriminalitet. Likefullt er de den profesjonelle parten, og må være bevisst hvordan de møter befolkningen. Kan ikke være slik at deres opptreden er annerledes på Holmlia og Holmenkollen.

Politiet har allerede tatt noen grep, og jeg tar for gitt at de følger opp de betraktningen som ungdommene i artikkelen delte – som forøvrig leder for enhet øst kommenterte. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at bildet ikke er svart-hvitt, samt at dynamikken og relasjoner gjør deres jobb krevende.

— Bygge gode relasjoner

Jeg utfordrer politiet til å øke tilstedeværelsen sin på alle barne og ungdomsskoler og andre arenaer, slik at man kan bygge relasjon på en god måte – og ikke minst over tid.

Uavhengig av det meste ovennevnte, så må vi som har tatt på oss rollen som samfunnsaktører jobbe med ungdommen, samt at jeg forventer at politiet møter ungdommer (og den øvrige befolkningen) med respekt. Uansett om det er på Holmlia eller Holmenkollen.

Beste hilsen,

Farukh

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.