Innsatsleder Svein Arild Jørundland rykket ut til Prinsdal etter drapet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Innsatsleder Svein Arild Jørundland rykket ut til Prinsdal etter drapet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Etter Prinsdal-drapet. Vi må ta et oppgjør med den råtne gangsterkulturen

Gangsterlivet er ikke slik som noen tror. Gjennom mine år som fengselsbetjent og fungerende vaktleder i Oslo fengsel, har jeg aldri møtt noen som har sagt at det er enkelt eller glamorøst å være gangster. Det er kynisme og elendighet.

Publisert Sist oppdatert

Foreldre har mistet sin sønn. Søsken har mistet sin bror. Venner har mistet en kjær venn. Det er realiteten. Ord blir fattige. Kondolerer. Likefullt må denne hendelsen bli en vekker for alle. Vi har ikke flere å miste.

Jeg sa det under minnestunden, og gjentar det her også. Direkte og tydelig, så får de som leser ta det som de vil. Tiden er overmoden for at vi tar et kraftfullt oppgjør med den råtne (gangster)kulturen og holdningene, som over tid har fått fotfeste både her og andre steder i vår by.

Mange har jobbet hardt og lagt ned betydelig innsats for å være en motpol, men det har hatt begrenset effekt.

Mortensrud er unikt

Selv om det er et fåtall som står bak den kulturen, så rammer den urettferdig – og går utover våre barn, unge og nabolag. Enten direkte eller indirekte. Sånn skal vi ikke ha det.

Vi trenger både mer politi og andre gode tiltak, men det vi trenger aller mest, er at enda flere blir med og tar et kraftfullt oppgjør.

Siden hendelsen, har man virkelig sett Mortensrud på sitt beste. Samholdet er unikt. Folk i alle aldre har deltatt på minnestundene. Flere organisasjoner har åpnet dørene, og moskeen har vært et samlingssted for sørgende. Flere har tatt til orde for å de-eskalere situasjonen, og formanet til ro.

Legg vekk hevntankene

Sinne og frustrasjon er naturlig reaksjon. Budskapet fra flere har likevel vært «hvis noen går rundt med hevntanker, så er det bare å legge dem fra seg». Hverken den avdøde, den avdødes familie eller nærmiljøet den avdøde en gang var en del av er tjent med noe slikt.

Det vi trenger mer av, er det vi har sett de siste dagene. Det positive samholdet. Dette samholdet må vi bygge videre på og bruke til å snu situasjonen på Mortensrud, bydelen og byen vår. Vi må få med oss ungdommene, unge voksne og foreldrene. Uten dem vil vi ikke kunne ta et kraftfullt, men nødvendig oppgjør.

Gangsterlivet er løgn og bedrag

Gangsterlivet er ikke slik som noen tror. Gjennom mine år som fengselsbetjent og fungerende vaktleder i Oslo fengsel, har jeg aldri møtt noen som har sagt at det er enkelt eller glamorøst å være gangster. Det er kynisme og elendighet, Og hvor de aller fleste på et eller annet tidspunkt blir offer.

Det er bare å se på historien. Romantiseringen av gangsterlivet er bare løgn og bedrag. Vi må reise oss opp mot urett. Også når uretten ikke rammer oss selv.

Selektiviteten man tidvis ser, er en uting. Har man en sønn, bror eller venn som bedriver kriminalitet, så må det tas til motmæle. Vi gjør ingen noen tjeneste ved å ikke gjøre det. Gjør det. For den det gjelder, for våre barn, unge og nærmiljøet.

Selvfølgelig vil mer politi og andre gode tiltak hjelpe, men det i seg selv løser ikke alt. Det vi kanskje trenger aller mest, er et kraftfullt oppgjør mot dem som forfekter denne råtne kulturen for egen vinning - det seg være makt, penger eller begge deler.

Vi har ikke råd til at fåtallet skal dra meg seg flere barn og unge. Disse er også noens sønner og brødre.

Vi mangler en sønn, bror og venn

Gjennom to dager har man kun hørt positive superlativer om den avdøde. Hvis man legger dem til grunn, så er hendelsen enda mer urettferdig. Politiets etterforskning vil etter hvert gi oss svar på både motiv og hvem som står bak.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det er den råtne gangsterkulturen og holdningene som har gjort at en familie sitter igjen uten sin sønn og bror, og venner nå mangler en kjær venn.

Vi kan ikke la denne muligheten til å ta et oppgjør gå fra oss. Lar vi denne muligheten gå fra oss, så kan det være en annen vi mister neste gang. Det kan vi ikke la skje.

Min appell

Derfor er min appell til:

** foresatte: involverer dere i barnas liv. Vit hvem de er med og hva de driver med. Vær der for dem. Vis omsorg for vennene til barna deres. Engasjerer dere på skolen og i andre organisasjoner, og vær med og utgjør en forskjell. Både for ditt eget barn og andre. Stå opp mot urett, uansett. Tiden kommer aldri tilbake. Dette er deres mulighet til å gi barna et godt fundament å bygge videre på – og til å gripe inn hvis det skulle være nødvendig.

** de ungdommene og unge voksne som bedriver kriminalitet: bak fasaden dere har laget, er dere flotte ungdommer og unge voksne. Det bor mye godt i dere. Gi dere før det er for sent. Neste offeret kan være deg eller en annen som står deg nær. Det er ikke verdt det. Jo tidligere dere innser det, jo lettere er det å velge en annen vei.

Det finnes fortsatt håp og muligheter. Bruk dem. For deg selv, men ikke minst for de unge som kommer bak. Vær den kule. Den som tør å gå ut av miljøet. Fortell de yngre om realitetene. Bruk deg selv til til å forhindre at flere velger feil. Det kan være ditt bidrag. Eller at du stille og rolig trekker deg ut.

** frivillige: takk for innsatsen deres gjennom lang tid. Selv om det har vært særlig krevende den siste tiden, så trenger vi dere mer enn noen gang. Deres bidrag har ikke vært forgjeves. Den har betydd mye for både individer og ikke minst nærmiljøet, og ikke minst utgjort en betydelig forskjell for mange. Fortsett den gode jobben dere gjør!

Kjemp mot uretten

Min oppfordring er:

  1. Hvis DU vet noe, ikke nøl med å ta kontakt med politiet
  2. Kjenner DU noen som går med hevntanker, så snakk dem til fornuft
  3. Støtt familien til den avdøde i den krevende tiden
  4. Ta tydelig standpunkt mot urett, uansett hvem som begår uretten
  5. Vær med å utgjør en forskjell, og bidra til å forhindre at vi mister flere

Les også: – Vi har ingen unge å miste. Vi ønsker et politikontor på Holmlia

Livet har mye å by på. På både godt og vondt. Det er på mange måter livets realitet. Uansett om en liker det eller ei. Responsen på urettferdighet kan aldri være mer urett.

For hverken urettferdighet eller urett kan forsvares. Vi må sammen jobbe for å forhindre at flere blir ofre, og vi må ta et kraftfullt oppgjør. Vi har hverken tid eller flere å miste.