Faraoens forbannelse i en kjellerbod på Torshov? Se video av Tutankhamon på Oslos østkant

I høst fikk VårtOslo et interessant tips. Ram Gupta på Torshov tok kontakt og fortalte at han hadde kjøpt noe som tilsynelatende var en egyptisk mumiekiste eller sarkofag, med en slags ansiktsmaske av faraoen Tutankhamon.

— Da jeg flyttet til strøket var det en kafé i nabolaget som hadde mange egyptiske artefakter. Eller gjenstander som kunne se ut som egyptiske artefakter. Kaféen het Nevermind og var innredet som et slags egyptisk gravkammer. Her var det hieroglyfer, pyramider og denne kisten, forteller Gupta.

• Les også: —Håkon og Mette-Marit burde tatt seg en tur på Soria Moria, mente pubgjest Jimmy da kronprinsparet besøkte bydel Sagene

Se Torshov-sightseeing med Tutankhamon

— Men så skiftet stedet eiere, og ble en vietnamesisk restaurant. Gjenstandene, deriblant en mumiekiste, ble stuet vekk. Med jevne mellomrom de siste 12-15 årene har jeg forsøkt å få kjøpt kisten. Men først nå fikk jeg tilslaget.

Video: Ram Gupta

Opplysningene og videoen av kisten, som fraktes rundt av to menn i en av Oslos sentrumsbydeler, er så oppsiktsvekkende at det må sjekkes ut. VårtOslo drar til Sandaker og Torshov for å møte Ram Gupta, egyptologen Anders Bettum og sistnevntes datter Olivia.

• Les også: Da landemerket Soria Moria sto klart i 1928 ble det tatt i mot med åpne armer av kulturhungrige på Torshov og Sagene

Kulturhistorie eller fake news?

Er dette bare tull? Eller kan kisten vi har sett på videoen ha kulturhistorisk verdi? Spørsmålene er mange når vi møter trioen på kafé før vi skal få være med ned i kjellerboden og se med egne øyne.

— Slik jeg forstår det er denne kopien av en mumiekiste egentlig bare en glorete bokhylle, sier egyptolog Anders Bettum.

Og dreper med det utsagnet ethvert håp om at lille VårtOslo står bak et globalt, kulturhistorisk scoop.

— Nei, nei, nei. Dette er et fint skap til steinsamlingen min, svarer Gupta lattermildt over et pizzastykke.

Når latteren legger seg rundt bordet, er imidlertid egyptolog Bettum litt mer alvorlig. I Norge er det kun en håndfull personer som kan kalle seg egyptolog.

Ifølge Wikipedia er egyptologi det vitenskapelige studium av oldtidens Egypt, dets sivilisasjon, historie, språk, litteratur, religion, arkitektur og kunst fra 4.000-tallet f.Kr. og fram til slutten av dets innfødte religiøse praksis på 300-tallet e.Kr.

Med andre ord bør mannen på motsatt side av pizzaen, Anders Bettum, være i stand til å få satt kisten inn i en korrekt sammenheng. Vi forflytter oss alle fire til Ram Guptas bygård og ned til kjelleboden hans.

• Les også: Kjemper mot blokkbebyggelse: – Torshovtoppen er et fantastisk område. Veldig synd om det fortettes og ødelegges av høye boligblokker

Napoleon og neo-faraoismen

Gupta og Bettum må begge trå til for å få kisten ut av boden. Olivia opptrer som ikke-arbeidende forkvinne og VårtOslos utsendte har den behagelige jobben som fotograf. Til slutt får de to voksne mennene buksert kisten ut i gangen og litt grelt kjellerlys fra en naken lyspære.

— Kisten er ingen tro kopi, den er en fortolkning og veldig fritt gjengitt. Dersom noen hevder den er fra Egypt, så beveger vi oss inn i deep fake news-territorium. Men samtidig er det faktisk enkelte detaljer her som ligner veldig. Som for eksempel det forgylte ansiktet på kisten, sier egyptolog Bettum.

— Gå inn i kisten, Olivia. Det blir et bra bilde, sier kiste-eier Gupta entusiastisk mens den vitenskaplige vurderingen gis.

— Nå kan vi altså slå fast at den har ingen historisk verdi som en egyptisk artefakt. Men har den noen kunsthistorisk verdi som en slags kopi eller replika?

— Tja, hehehe, det burde nok en kunsthistoriker si noe om. Men jeg har en teori, som ikke er undersøkt, men den går ut på at kisten kan være laget for over 100 år siden. Innenfor noe som kalles neo-faraoismen. Dette oppstår etter at Napoleon har vært i Egypt, og kopier av egyptiske gjenstander blir populære. Jeg tipper at den kan være laget som en fri gjengivelse rundt denne tiden, sier Bettum.

Oldsaksamlingen interessert?

— Jeg visste det, roper Ram Gupta lattermildt triumferende.

— Herved stiller jeg min samling til disposisjon for seriøs forskning. Kanskje en svært dyktig masterstudent? Jeg har jo både denne kisten og en slags Neferititi-lignende statue i plast, ler eieren av "kunstverkene".

— Men det er selvfølgelig viktig at den som skal forske på disse verdifulle gjenstandene opptrer respektfull og har samtykke fra meg som eier av samlingen. Kanskje jeg bør opprette en stiftelse som skal forvalte dette ordentlig? Eller kanskje oldsaksamlingen er interessert i et samarbeid, spør Ram Gupta.

VårtOslo konstaterer at han er en lykkelig eier av en nesten to meter lang egyptiske-lignende tutankhamonsk mumiekiste og en Neferititi-aktig statue i ekte plast.

Men forbannelsen fra faraoen? Den er fortsatt ikke avkreftet, og lever kanskje videre i en kjeller på Torshov.