– Ja til nærmiljø på Vålerenga, nei til Skammens Hus

Historien begynner som så ofte med at et par gallere og gallerinner fra den lille landsbyen Vålerenga er på villsvinjakt ute i skogen. Så kommer de til en lysning hvor de gamle i landsbyen har satt opp en liten bod for lenge siden: Sotakiosken. De bråstopper! Hva skjer her? Det er satt opp gjerder. Riveredskaper er spredt utover, og det ligger en romerhjelm i gresset.

De to gallerne fra Vålerenga sniker seg bort til den nærmeste romerleiren for å spionere. Gjennom en teltduk overhører de lystig prat om Vålerenga. Noen leirkommandanter med alt for mye penger vil sette opp et «Skammens hus» i lysningen der Sotakiosken står. Dette for å spekulere!

De ler så høyt at magene deres rister, for de har så mye penger og så mange advokater. De må bare få fjernet den lille forbaskede boden som noen av de gamle i landsbyen på Vålerenga har bygget.

Arkitektgalleren får bank

På vei hjem fra romerleiren i lynfart treffer de to vålerengagallerinnene landsbyens arkitektgaller. Han har vært ute i skogen for å tegne skogens skjønnhet og Sotakiosken, som de gamle i landsbyen er så glade i.

Forslått forteller han at noen slemme romere har banket han opp. Han skulle bare lage noen skisser av Sotakiosken, da romerne kastet seg over han. Selv romerne vet at arkitektgalleren er den snilleste av alle Vålerengas gallere. Men bank må han få, for her skal «Skammens hus» på Vålerenga reises.

Vel hjemme i gallerlandsbyen tar de med arkitektgalleren sin til Miraculixa. Landsbyens yppersteprest, med det høyeste tårnet kneisende så vakkert over Vålerenga, synes dette er for galt. Dere kan ha folkemøte i tempelet mitt, sier hun. Så skal jeg lager styrkedrikk med de eldre i landsbyen imens.

Nå er det nok!

Så kalles det inn til landsbyråd for Vålerenga. Alle er enige om at romerne ikke bare kan reke sånn rundt i skogen og rive lysthuset til de gamle. Når de i tillegg banker den snilleste galleren i landsbyen, er alle samstemte om at nå er det nok!

Vålerengagallerne og gallerinnene er forferdet over at romerne planlegger å bygge «Skammens hus» på tomta til lysthuset. Det er et spekulasjonsbygg som vil være mørkt og dystert. Det skal være med på å finansiere enda flere millionpalasser for rike romere andre steder i Oslo.

Hva mener egentlig senatorene og Cæsar ned i Romarådhuset om dette? Budskapet har gått ut til mange andre små gallerlandsbyer i Oslo! Synes Romarådhuset det er greit at hele Gallia settes i brann fordi noen vil bygge «Skammens hus» på Vålerenga? Det runger mellom tempelveggene på Vålerenga; «Nå tar vi styrkedråper alle sammen, både gammel og ung».

Vi kjenner våre rettigheter

Alle vet hvordan denne historien bruker å slutte! Hva skjer med byen vår hvis eventyret fortsette?

Vi lever i det 21. århundre hvor mange kjenner sine rettigheter. Det gir mulighet for å klage, en rett som er gitt oss av det folkestyret vi er en del av. Er du profesjonell nok og har ressurser, kan du holde på lenge. Det er det mange på Vålerenga som føler for.

I en markedsstyrt tidsalder vet vi også hvor mye merkevarer betyr. De kan bygges opp eller rives ned. Det regner jeg med de store selskapenes markedsavdelinger tenker på hver dag. Henger budskapet vårt fortsatt sammen med det vi faktisk gjør? Dagens klesindustri er et eksempel på hvor vanskelig dette er!

Stopp nå!

På Vålerenga har den lille kiosken startet en større samtale.  Vi har ulike innfallsvinkler til hvorfor vi bor her og hvilke kvaliteter vi legger i det. Vi snakker om hva som er borte, hva som er nytt og hva som er igjen. Mange av oss har kommet fram til at dagens utbyggingsplaner og riving rett og slett ikke er riktig!

Det er snakk om kulturminnevern, nærmiljø og bydelsidentitet. Byutvikling kan ikke bare være den sterkestes rett.

Stopp mens leken er god, for vi kan leke lenge!