Antallet bostedsløse i Oslo tilbake på samme nivå som før korona. — Få slutt på soveforbudet, ber Kirkens Bymisjon

Etter å ha vært vesentlig redusert under koronaepidemien er tallet på antall bostedsløse migranter på vei opp igjen i Oslos gater. Både personer som mangler regulært arbeid og utsatte arbeidstakere, mangler i dag tak over hodet rundt omkring i hovedstaden.

— Nå er det på tide å fjerne Oslos forbud mot å overnatte ute, sier Mari Seilskjær i Kirkens Bymisjon til VårtOslo.

• Les også: Oslo-politiet felt for etnisk diskriminering

Ingen kontroll på soveforbudet

Bymisjonen mener det er vanskelig å få noen oversikt over konsekvensene av det lokale forbudet mot å sove ute, som bystyret vedtok i juli i 2013. Forbudet gjorde det mulig for oslopolitiet å bortvise personer som campet på veier, plasser eller i parkerte steder på offentlig sted i hovedstaden. Overtredelse av forbudet kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

— Politiet fører ingen statistikk over personer som blir bortvist eller straffet under henvisning til soveforbudet. Derfor har vi svært liten oversikt over hvordan forbudet i dag praktiseres, sier Mari Seilskjær.

Organisasjonen mener bortvisning etter forbudet vil være et brudd på menneskerettighetene om den eller de som bortvises ikke har noen alternativ innkvarteringsmulighet.

— Enkle løsninger som ikke koster for mye

Kirkens Bymisjon har den siste tiden kartlagt de bostedsløse EU-migrantene i hovedstaden. I sluttrapporten for prosjektet, som ble presentert i bymisjonssenteret på Tøyen torsdag, kommer det fram at det stadig er problemer knyttet til migranter fra EU uten et permanent bosted i hovedstaden.

— Dette er en nokså glemt utfordring. Det var noen opphetede debatter om tiggerforbud i 2013, men siden da har det vært veldig stille, mener Seilskjær.

De fattige EU-migrantene består av to litt ulike grupper. Det er personer på kortvarige opphold som mangler regulært arbeid og arbeidstakere som har en ustabil arbeidssituasjon og som ofte utnyttes i arbeidslivet. Felles for disse er at de ofte mangler et sosialt sikkerhetsnett. En del av disse lever også i prekær fattigdom og mangler et sted å bo.

I Oslo har dette ført til opprettelse av et akuttovernattingstilbud, både i regi av Kirkens Bymisjon og Røde Kors, men dette tilbudet er per i dag alt for lite for etterspørselen. Bare i løpet av årets første fire måneder måtte for eksempel Oslo Røde Kors sitt tilbud for bostedsløse menn, avvise i alt 71 personer.

— Antallet akuttovernattingsplasser bør dobles fra dagens 135. Det er et enkelt gjennomførbart tiltak, og vil ha stor betydning for å sikre de helt grunnleggende rettighetene for EU-migranter i Oslo, sier Seilskjær.

• Les også: — Å være hjemløs er en hard påkjenning. Man har hele livet sitt i en koffert, forteller Lena Melissa

Flest rumenere uten fast bosted

Gjennomgangen av de bostedsløse EU-migrantene i hovedstaden viser at det stadig er rumenske statsborgere som utgjør den største delen av de bostedsløse. Over halvparten av de 209 personene bymisjonens undersøkelse kartla var i denne kategorien.

Deretter fulgte polske, spanske og italienske statsborgere. Blant rumenerne oppga 69 prosent at de tilhørte en etnisk minoritet i hjemlandet, og Kirkens Bymisjon regner dermed at de tilhører romfolket.

En betydelig andel av de spurte regnes som akutt bostedsløse. Det vil si at de ikke har noe eget sted å sove neste natt, men vil måtte finne plass på et akuttovernattingstilbud, i en bil eller ute i friluft. De akutt bostedsløse utgjorde totalt tilnærmet halvparten av de som deltok i kartleggingen.