Jussbuss erfarer at flere mottakere av kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.
Arkivfoto
Jussbuss: — Flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg
Tøyenfamilien fikk mye oppmerksomhet da de forrige uke mistet hjemmet sitt fordi faren tjente 15 000 kroner for mye i året. Før klagen på vedtaket var ferdig behandlet, og før kommunen kunne svare på om familien fikk et midlertidig sted å bo, troppet tre bevæpnede politipatruljer opp på døra mens barna hadde hjemmeskole.
— Opplever bosituasjonen som utrygg
Hendelsen er et eksempel på at ordningen med kommunale boliger fungerer dårlig. Jussbuss erfarer at flere beboere i kommunale boliger opplever bosituasjonen som utrygg.
Mange forteller om uforsvarlige boforhold, ventelister på over tre år og et kronglete regelverk. Klienter som bor i kommunale boliger forteller om redusert livskvalitet på grunn av boforholdene. Flere av boligene har alvorlig inventarslitasje, lite plass og noen ganger helseskadelig inneklima.
Jussbuss har kontakt med barn som kvier seg for å ha med venner hjem, og som føler seg utrygge i sitt eget nabolag. Generelt har kommunale boliger lavere standard enn leieboliger på det private markedet, selv om leieprisen for lignende boliger kan være den samme.
— Endeløse ventelister
Det er heller ikke slik at alle som oppfyller vilkårene for ordningen får tildelt en kommunal bolig. Manglende ressurser og lange ventelister fører til at tildeling er et spørsmål om prioritering. I Oslo har vi erfart at familier med alvorlige helseproblemer eller stor gjeldsbyrde ikke blir prioritert.
Jussbuss har også bistått en barnefamilie som oppfylte vilkårene for kommunal bolig, men som på grunn av lange ventelister til slutt måtte bo på hospits.
Store lokale forskjeller
Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan de vil organisere det boligsosiale arbeidet. Dette har ført til et hav av ulike forskrifter, instrukser og prioriteringer i de enkelte kommunene.
Jussbuss har særlig erfaring med hvordan dette slår ut overfor mottakere av kommunale boliger i Oslo. Der begrenses leietiden som regel til tre eller fem år før det må foretas en ny, streng vurdering. I praksis kan det føre til at familier må flytte, slik at barn må bytte skole og miljø hvert femte år.
Ny boligsosial lov
I disse dager er forslag til ny boligsosial lov sendt på høring. Lovforslaget er ment å skjerpe kommunenes ansvar overfor mottakerne, men det gjøres ingenting med problemene overfor. Vi mener det haster med strengere føringer i lov, slik at ordningen med kommunale boliger ikke skal fange stadig flere i dragsuget av utrygge leiekontrakter og uutholdelige boforhold.