Oscar Farseth Berg og Ermal Veliqi (t.h) i Jussbuss mener en ny boliglov bør være så streng at det er liten tvil om hvem som skal ha hjelp til å skaffe seg bolig og hvorfor. Jussbuss er ikke fornøyd med forslaget som ligger til høring.
Jussbuss-kritikk av forslag til ny boligsosial lov: — Ikke streng nok
Jussbuss vil ha en boligsosial lov som er tydelig på hvem som har krav på hjelp til å skaffe seg bolig. — En ny lov må være så streng at arbeidet med kommunale boliger blir prioritert, mener jusstudentene.
Jussbuss skrev tidligere i vinter et leserinnlegg i VårtOslo hvor de fortalte om uforsvarlige boforhold i kommunale boliger.
Det studentdrevne rettshjelptiltaket skrev om beboere som ikke føler seg trygge hjemme og som opplever å få helse og livskvalitet redusert på grunn av standarden på boligene de lever i.
De skrev leserinnlegget etter at 44 år gamle Mohamad Jama og familien ble kastet ut av den kommunale leiligheten sin i Hagegata på Tøyen.
— Loven plasserer ikke ansvaret tydelig nok
De leverer høringssvaret om forslaget til ny boligsosial lov fredag denne uka. En viktig innvending fra Jussbuss er at forslaget ikke skjerper kommunens ansvar for boligsosial medvirkning i stor nok grad.
— Forslaget til lovtekst pålegger ikke kommunene klare nok plikter, og gjør det vanskelig å forstå hvem som egentlig skal anses som «vanskeligstilte» på boligmarkedet, sier Ermal Veliqi og Oscar Farseth Berg i husleie- og gjeldsgruppa i Jussbuss, som er jusstudentenes rettshjelptiltak i Oslo.
De mener at en uklar lovtekst vil gjøre det vanskelig for mottakere av bolighjelp å vite hva de egentlig har rett på. Dermed blir det også vanskeligere for dem å klage på vedtak kommunen gjør, mener Jussbuss.
— Må være strengere
— Vi mener at en av grunnene til at ressurser til kommunale boliger blir nedprioritert i dag, er at lovteksten er veldig lite streng. En ny boligsosial lov må som et minimum inneholde klarere vilkår for hvem som har krav på nødvendig bistand til å skaffe bolig. Vi ønsker at en ny lov er streng nok til at kommunene prioriterer arbeidet med kommunale boliger i tiden fremover, sier de to jusstudentene.
De understreker at høringssvaret er laget på bakgrunn av erfaringene Jussbuss har fra saksbehandling og møtet med brukerne.
Forteller om uverdige boforhold
Jussbuss har tatt flere saker for beboere i kommunale leiligheter som har gjort sterkt inntrykk. i en familien hadde forelderen med hovedansvaret for omsorgen for barna, helseproblemer som gjorde det vanskelig å gå i trapper. Familien bodde i en etasje høyt opp i en blokk uten heis, og ønsket ny bolig. I tillegg var leiligheten altfor liten til å romme den store familien
De hadde fått avslag på søknad om ny bolig, men fikk omgjort vedtaket etter at Jussbuss tok klagesaken. De vet ikke hvordan det går med familien, eller om de har fått ny bolig.
Jussbuss bisto med å få klagen gjennom slik at de kunne komme på ventelisten over tildelingen av boliger.
— Det er dessverre uvisst for oss om familien noen gang fikk tildelt passende bolig. Ofte på beboere vente svært lenge på venteliste, sier Berg.
— Veggdyr-plager var dokumentert
En annen familie bodde i en bolig full av veggdyr. Alle familiemedlemmene hadde store, åpne sår som følge av skadedyrproblemet.
— Til tross for at plagene var dokumentert av lege, var kommunen uenig i vår påstand om at boligen ikke var egnet for familien og at de burde få en ny, sier de to Jussbuss-studentene.
Heller ikke denne saken vet Jussbuss hvordan det går med.
— Det er dessverre ikke slik at vi alltid får høre av klientene i ettertid om hvorvidt de har fått tildelt passende kommunal bolig eller ikke, sier Veliqi.
— Mange uten mulighet til å få fri rettshjelp
Veliqi og Berg forteller at de ofte har klienter som ikke har mulighet til å få innvilget støtte til fri rettshjelp fra staten.
— Det er svært få saksområder som er omfattet av ordningen, og for å få hjelp må du uansett tjene mindre enn 246.000 kroner i året som enslig. Med andre ord må du leve under EUs fattigdomsgrense for å ha krav på fri rettshjelp. I praksis innebærer det at et fåtall beboere i kommunale boliger kvalifiserer til ordningen, forteller de to.
Jussbuss er ikke alene
Det er flere rettshjelptiltak som jobber slik Jussbuss jobber. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Jussformidlingen og Jusshjelpa i Nord-Norge gir juridisk bistand til leietakere gratis. Disse organisasjonene er i likhet med Jussbuss drevet av studenter ved de juridiske fakultetene i Norge.
— Leieboerforeningen vil for mange være et godt alternativ. De kan gi gratis juridisk rådgivning forutsatt at du er medlem i foreningen, sier jusstudentene.
Begrensete muligheter ti å hjelpe
De understreker også at det er begrenset hvor mye studenttiltakene kan hjelpe til med.
— Fordi vi er studenter, kan vi ikke bistå klienter i domstolene. Konsekvensen er at flere står uten juridisk bistand i møte med kommunen, sier Veliqi.
23. mars har Jussbuss en debatt med temaet: «Kommunale boliger i Oslo - Hvor går veien videre?» Paneldeltakere blir annonsert på arrangementssiden.
