Det samiske flagget blir heist på samefolkets dag, 6. februar hvert år, ved Oslo rådhus. Nå har Ap/SV/MDG-byrådet slått fast at Oslo bør få et offisielt samisk navn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

— Oslove bør bli samisk navn på Oslo. Et navn som har symbolsk tyngde for hele byens befolkning

— I det rødgrønne byrådets nye politiske plattform står det at Oslo skal få et offisielt samisk navn i tillegg til det norske navnet. Det navnet kan og bør være Oslove.

Publisert

Du som leser dette kjenner nok best til ordet «Oslove» med hashtag foran, og forbinder det kanskje mest med et slagord for samhold og kjærlighet etter 22. juli-terroren.

Men hvis du beveger deg i Oslos samiske miljø eller leser tekster som handler om det samiske Oslo, da kan du finne Oslove brukt som om det var selve bynavnet. For det er det nemlig: Oslove er et stedsnavn som har dannet seg i det sørsamiske språket lenge før det ble en hashtag.

Hvordan ble Oslove til?

Hvordan har dette skjedd, og når skjedde det?

Når et språk låner ord fra et annet, blir det lånte ordet ofte vridd litt på for å passe bedre inn i det lånende språket. Det samiske språket som hører hjemme nærmest Oslo er sørsamisk, og i det språket kan innlånte ord som slutter på –u eller -o plutselig få en –ve på slutten.

Dette er opprinnelsen til ord som stereove (fra «stereo») og Saalpove (et sørsamisk navn på Selbu). Og dette er grunnen til at Oslove oppstod ut av «Oslo».

Skiltet "Oslove Oslo" henger i Samisk Hus i landets hovedstad. Foto: Samisk Hus

Slik fikk man to navn på samme by i det sørsamiske språket: noen har brukt det opprinnelige norske navnet «Oslo» mens andre har brukt det sørsamisk-tilpassede «Oslove».

Når oppsto Oslove?

Det er umulig å finne ut når ordet «Oslove» ble til. Skriftlige kilder kan ikke fortelle oss når et ord ble skapt. Ord finnes stort sett muntlig lenge før de havner på papir. Dette gjelder ikke minst språk som sørsamisk, som først fikk fastsatt rettskriving i andre halvdel av 1900-tallet.

Den tidligste skriftlige bruken av Oslove-navnet som vi vet om er noen bibel-baserte tekster fra 1990-tallet. Oslo nevnes selvfølgelig ikke i Bibelen, men det står i bøkene at de er trykt «i Oslo», og derfor er det sørsamiske bynavnet brukt der.

Men Oslove-navnet er mye eldre enn som så; man vet om at navnet ble brukt av gamle sørsamer som var født på tidlig 1900-tall.

Lokal ungdom fronter Oslove

I 2015 ble det stifta samisk ungdomsorganisasjon i Oslo. Da foreslo medlemmer med bakgrunn fra Trøndelag å bruke dette sørsamiske stedsnavnet i navnet på organisasjonen, som derfor ble hetende Oslove Noereh, altså «Oslo-ungdommer».

Dette skapte mer bevissthet blant samer i Oslo og ellers på at Norges hovedstad faktisk hadde et eget samisk navn. Derfor kan du i dag finne skilt med «Oslove – Oslo» hvis du drar til Samisk Hus i Oslo.

Derfor slapp NRK nyheten om at Oslo kan få offisielt samisk navn med den nordsamiske tittelen Oslo sáhttá farga leat Oslove «Oslo kan snart være Oslove». Og på sine nettsider brukte Oslo Sameforening overskrifta: «Oslo blir Oslove».

Oslove det åpenbare navnevalget

Ifølge NRK er Sametingets to forslag til offisielt samisk navn på kommunen «Oslove» eller «Oslo». Begge to er kjent fra sørsamisk språkbruk, men Oslove er både det særegent samiske av disse to stedsnavnene, og et ord som har symbolsk tyngde for hele byens befolkning.

Når man skal vedta et offisielt samisk navn på kommunen burde Oslove derfor være det åpenbare valget.

Powered by Labrador CMS