– De grønne lungene på Ensjø uteblir, og kommunen virker maktesløs overfor innflytelsesrike, private interesser

«Ta deg god tid og kjør etter forholdene» er rådet fra Oslo kommune til fortvilte beboere som sliter med speilglatte vinterveier. Et råd kommunen åpenbart også følger ved utviklingen av viktige og etterlengtede grønne lunger i byen.

Den politiske ledelsen i byen sklir bakover inn i fremtiden: betonggrå og uten gode planer for utvikling av grønne områder. Kommunen virker maktesløs overfor private, innflytelsesrike interesser, som har sørpete holdninger til et sunt fellesskap, haltende sans for miljøet og en ganske kreativ fortolkning av både markedsførings- og avtaleloven.

Det er ikke mangel på store og grønne løfter hos byens politiske representanter. Problemet er at utviklingen av parker og grønne lunger enten uteblir eller ikke går fort nok. Miljøsaken løses neppe av blomsterpotter ved private takterrasser eller av grusstier, som på Ensjø, hvor jeg bor, betegnes som park.

Private interesser får viljen sin

Utfordringen skyldes til dels en administrasjon med en lunken visjon for utviklingen av grønne parkarealer. Denne står i tillegg i knestående overfor innflytelsesrike private interesser. Konsekvensen er at både samfunn og miljø taper.

På Ensjø har en enkelt grunneier i mange år klart å sette en hel administrasjon med ansvar for grønn byutvikling nærmest helt ut av spill. Og attpåtil helt uten følger. Ensjø ble markedsført og solgt til tusenvis boligkjøpere som en «naturban» grønn lunge så tidlig som i 2012. Området markedsføres fortsatt slik, enda viktige deler av den grønne bydelen uteblir og folk har flyttet inn for lengst.

Utbyggingen av Vestre parkdrag, en vesentlig del av den grønne utviklingen i bydelen, ble underskrevet mellom Oslo kommune og Kolberg Gruppen så tidlig som i 2007. Men gjennomføringen av avtalen og parkdraget uteblir. Sittende byråd for byutvikling, Hanna Marcussen, byr fortsatt ikke på klare svar.

Utbyggerne peker på kommunen

Utbyggere som Skanska, Ferd og OBOS har for lengst cashet inn og forsvunnet. Gjenværende utbyggere, inkludert Kolberg, markedsfører fortsatt samme park. Ved etterlysning av parkene, peker utbyggerne mot Oslo kommune og henviser ellers til en sklie av gummi, som Vestre Parkdrags barn fortsatt har til gode å ta i bruk.

Kolberg fant den perfekte smøreblandingen med utallige dispensasjonssøknader, forsømmelser, rikt med klager, svak dokumentasjon og tregt arbeid.

Barn ved Vålerenga skole klatrer over gjerdet til toglinjen etter baller. Rektor: – Det skal ikke være mulig for en 7-åring

I siste instans står en servil Statsforvalter der med en hjelpende hånd til utbyggeren, som merkelig nok hevder at det er kommunen som hindrer den såkalte grønne boligutviklingen i byen.

Parken uteblir

Smøreblandingen fungerer både på Ensjø og i Nydalen. Skjevt, befolkningstett og parkløst danser innbyggerne inn i en såkalt grønn fremtid, mens utbyggerne ler hele veien til banken. Leveringen av park uteblir, mens det bygges tettere og høyere. «Medvirkning» skulle det hete, i en by diktert av de færreste.

Det har gått 16 år siden de grønne bjellene begynte å ringe på Ensjø. Den grønne utviklingen har gått i stå.