— Endelig blir vi kommunale leieboere hørt, jubler Boligopprøret. Men gjengs leie er ennå ikke avviklet

Siden i vinter har ordningen med gjengs leie, husleieordningen i kommunale leiegårder, vært en het potet.

Byrådets kuvending ved å ikke skrote ordningen, som først lovet, ble heller dårlig mottatt av beboere i de kommunale leiegårdene og deres interesseorganisasjoner.

Under høstens budsjettforhandlinger mellom byrådspartiene og Rødt, ble det klart at byrådet delvis innfrir tidligere løfter.

• Les også: Rødt og byrådspartiene enige om Oslo-budsjett for 2020: Bydelene får 85 millioner ekstra

Roser byrådet og Rødt

Nå fryses den kommunale husleia for neste år. Samtidig skal byrådet i løpet av 2020 komme opp med en ny løsning på hvordan husleia skal fastsettes.

— Vi er veldig godt fornøyd med at byrådet og Rødt er kommet til en enighet om å fryse den kommunale husleia også neste år, sier avdelingsleder for boligsosialt arbeid i Leieboerforeningen, Anne-Rita Andal, til VårtOslo.

— Det gir leietakerne en forutsigbarhet de har behov for, mens byrådet finner nye løsninger, mener Andal.

Blant marokkanske bakverk, klementiner og kaffe har medlemmer av beboeraksjonen Boligopprøret og Leieboerforeningen møttes til en oppsummering av året som har gått.

— Klarer ikke betale mer

Etter en hard kamp for å få til et bedre system for kommunal husleie, er optimismen endelig tilbake. Selv om beboerne i de kommunale gårdene ikke helt tør slippe jubelen løs ennå.

— Sånn det er nå klarer jeg ikke betale mer. Hadde det blitt dyrere nå, hadde jeg måttet vurdere å flytte utenlands, sier Jørn Andreassen i Boligopprøret.

— Derfor er jeg veldig spent på hva den endelige løsningen nå vil bli.

Han og de andre beboerne håper løsningen byrådspartiene vil presentere vil gjøre hverdagen enklere.

— Det viktigste for oss kommunale leieboere er at vi får en forutsigbar situasjon når det gjelder boligsituasjon og økonomi. Derfor håper jeg at den nye løsningen, for eksempel, kan basere seg på at vi skal betale en spesifikk del av trygda i husleie, sier Jørn Andreassen.

• Les også: Budsjettkrise i hovedstaden. Byrådet vil ikke innfri Rødts krav om senking av gjengs leie i kommunale boliger

— Blir endelig hørt av Boligbygg

Etter at Boligopprøret ble stiftet 1. mars i år har det ikke manglet på engasjement blant medlemmene for å bedre bovilkårene i de kommunale leiegårdene.

En hard kjerne på vel 20 aktivister har gjennom politisk påvirkning og demonstrasjoner, virkelig stått på for å få til en endring i de kommunale boforholdene.

— Det har skjedd veldig mye positivt rundt sosial boligpolitikk her i byen det siste året, og det skylles ikke minst den innsatsen ildsjelene bak Boligopprøret har lagt for dagen, mener Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.

I tillegg til den innvirkningen hun mener aksjonistene har hatt på byrådets behandling av husleiesaken, trekker hun også fram det faktum at beboerne i de kommunale leilighetene i dag har en mye sterkere stemme opp mot den kommunale utleieren Boligbygg en tidligere.

— Endelig blir beboerne og deres behov hørt. Det skyldes ikke minst at vi i samarbeid har fått igang gårdsstyrer og fått på plass representanter i Boligbyggs beboerutvalg. Det gjør at leieboerne og deres syn blir hensynstart mye sterkere enn tidligere, mener Andal.

• Les også: Kommunen pusser opp Hagegata 30 på Tøyen torg. Skal bli prøveprosjekt for alternative boformer

Et spennende 2020

For de kommunale leieboerne og andre som er opptatt av sosial boligpolitikk tyder 2020 på å bli et spennende år.

I påvente av at byrådet kommer opp med en endelig løsning på det kommunale husleiespørsmålet, kommer også regjeringen på banen med en stortingsmelding om kommunal boligpolitikk.

— Det skjer veldig mye spennende når det gjelder sosial boligpolitikk for øyeblikket. Det er  tydelig at regjeringen, og ikke minst byrådspartiene, ser et behov for å gjøre noe med situasjonen i det kommunale leiemarkedet, sier Anne-Rita Andal.

Et av prosjektene hun og aktivistene i Boligopprøret er mest spent på er byrådets varslede satsing på bygging av 1.000 sosiale pilotboliger. Ett av disse prosjektene er lagt til den tomme blokka i Hagegata 30 på Tøyen.

— Det blir spennende å se veien framover. Det som føles bra for vår sak, er at byrådet valgte å samarbeide med Rødt og ikke Venstre om budsjettet, mener Jørn Andreassen.