Hagegata-30
Foto: Boligbygg

Kommunen pusser opp Hagegata 30 på Tøyen torg. Skal bli prøveprosjekt for alternative boformer

– Vi vil føre en aktiv boligpolitikk for å bygge flere og mer varierte boliger, sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen.

Lenge har Hagegata 30 på Tøyen stått tomt. Nå har byrådet avsatt fem millioner kroner til et forprosjekt for å rehabilitere Hagegata 30. Prosjektet er en del av byrådets satsing på en tredje boligsektor.

– Vi mener at blokka i Hagegata 30 er aktuell for utprøving av ett eller flere bokonsepter. Her ønsker vi å etablere et botilbud som favner en bredere målgruppe enn hva det kommunale utleieboligtilbudet vanligvis gjør, sier byråd for byutvikling Hanna Marcussen (MDG) i en pressemelding.

Byrådet ønsker å utvikle en «tredje boligsektor», altså verken boliger i dagens boligmarked eller en kommunal utleiebolig. Målet er å legge til rette for at flere kan få sitt eget sted å bo.

Skuer til andre land

I byrådsplattformen sier byrådet at det skal legge til rette for minst 1 000 nye boliger innenfor tredje boligsektor innen utgangen av 2023, i tillegg til studentboliger.

Nå vil byrådet teste ut boformene «innsats-for-leie», «etablererboliger» og «leie til eie» (se forklaring nederst) gjennom egne kommunale pilotprosjekter.

– Vi vil føre en aktiv boligpolitikk for å bygge flere og mer varierte boliger. Vi ønsker et større tilbud av rimelige eie- eller leieboliger og har sett på hva som virker i andre byer og land, sier byutviklingsbyråden.

– Det viktigste vi gjør, ved siden av arbeid, er å bidra til at alle får et trygt sted å bo. Hvis vi ikke har dette på plass, blir ofte alt annet vanskelig, sier sosialbyråd Omar Samy Gamal (SV).

Omar Samy Gamal - stol
— Det å kunne eie egen bolig er en utrolig viktig del av det å kunne føle seg som en del av samfunnet, mener Omar Samy Gamal. Foto: Christian Boger

For dyrt å kjøpe

– De heldigste av oss har råd til å kjøpe egen bolig. Men veldig mange helt vanlige folk har ikke råd til å kjøpe egen bolig, selv med en fast jobb og god inntekt. Når man med en normal inntekt ikke kommer seg inn på boligmarkedet, må vi gjøre noe, mener sosialbyråden.

Boligprisene i Oslo har steget med 200 prosent de siste 15 årene. Fungerende byråd for næring og eierskap, Vegar Andersen (Ap), mener prisene er blitt så høye at stadig flere folk med vanlige inntekter sliter med å skaffe seg et sted å bo.

­– Mange kjenner til «sykepleierindeksen», som viser hvilke boliger en nyutdannet sykepleier har råd til. I Oslo vil en nyutdannet sykepleier kun ha råd til om lag fem prosent av boligene, ifølge byråden.

Blir ikke studentboliger

Siden 2015 har blokka i Hagegata stått tom. Opprinnelig var planen å bygge studentboliger der. Byrådet mener det derfor nå er på høy tid å finne en løsning for Hagegata 30 – som gavner både beboere og nærmiljøet.

Byrådet vil samarbeide med både kommersielle og ikke-kommersielle aktører.

– Vi er i dialog med utbyggere for å få dem til å bidra. Vi ser at OBOS har utviklet et konsept hvor en andel av boliger i nye boligprosjekter selges under normal markedspris, sier byutviklingsbyråd Marcussen.

Hagegata_30
Nå skal Hagegata 30 bli tatt i bruk igjen. Foto: Boligbygg

Regjeringen må ta grep

– Byrådet vil samtidig jobbe for bedre nasjonale rammevilkår, for vi har ikke hele den verktøykassen vi behøver. Mange land har lovverk som bedre legger til rette for en ikke-kommersiell boligsektor. I Storbritannia kan for eksempel kommunene pålegge private utbyggere å bygge en viss andel rimelige boliger i boligprosjekter. Denne muligheten har ikke norske kommuner i dag, sier byråd Marcussen.

Byrådet jobber nå med å konkretisere det videre arbeidet. I første omgang ses det på hvilke kommunale tomter og eiendommer som kan være egnet for prøveprosjekter; enten til å bygge helt nytt eller å bygge om allerede eksisterende bygg.

Tre alternative bokonsepter

  1. «Innsats for leie»: Dette forslaget innebærer at leiekostnaden blir lavere. Til gjengjeld må leietager utføre enkle drift- og vedlikeholdsoppgaver.
  2. «Etablererbolig»: Dette forslaget innebærer at kommunen bygger og selger boliger, for så å beholde eierskap i deler av boligen. Denne andelen kan for eksempel være 20 prosent, og vil da bety at kjøper eier 80 prosent. Kjøpspris blir dermed 80 prosent av markedspris.
  3. «Leie til eie-bolig»: Dette forslaget innebærer at man kan starte med å leie fremfor å kjøpe de boligene kommunen vil kjøpe opp – eller kommunale boliger kommunen allerede eier – men på sikt ønsker å selge. Målet er at leietager kan bli eier etter hvert.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer