Braemar ved kai i Oslo
Braemar ved kai i Oslo. Foto: Tommy Amundsen

Asfaltepistler fra Tigerstaden

En uforglemmelig sommer for en ramp fra Oslo Øst

Jeg kjente igjen den dirringa i underleppa – hun kom til å begynne å grine, og det gjorde hun!

FAKTA

Asfaltepistler logoAsfaltepistler fra Tigerstaden er Terje Børjessons småbetraktninger om livet i byen, fra 50-tallet og frem til i dag. Teksten er hentet fra boka «Gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger», som blir gitt ut høsten 2018.

– Hvorfor kan ikke du ta deg sommerjobb på Polet som alle de andre gutta, snufset hun.

– Ikke alle, svarte jeg spakt – Ikke Fredrik! Sannheten var at Fredrik og jeg hadde blitt svartelista som sommerhjelp på Polet året før.

Siste arbeidsdag hadde Fredrik klatra opp på curacao-tanken og begynt å drikk av målerøret. Han ble selvfølgelig ganske dritings, og jeg skulle bare hjelpe ham ned, men da dukka formannen opp, sint som en tyrk – og jeg gikk med i dragsuget.

Dekksgutt på Braemar

Men det gadd jeg ikke fortelle Vally, som nå sto og sippa fordi jeg hadde fått meg sommerjobb som dekksgutt på Braemar – Oslo Newcastle, tur-retur. Nå hører det med til historien at det nærmeste jeg hadde vært et skipsdekk var når vi entra en av Oslobaljene på vei til Langøyene – og det kunne jo til tider være utfordrende nok, det!

Svenna og Tor og jeg hadde sittet på festningsvollen mange ganger med hver vår rekepose og sett Braemar og Blenheim sige utover Oslofjorden og fantasert om turer til England, Cliff Richard, Beatles og puber og jenter og alt det der. For det var stort sett sånn folk reiste til England på 60- og 70-tallet.

Båtene kom og gikk to ganger i uka. Skulle du ha med bil ble den heist ombord med kran og tjoret fast i lasterommet.

Et snev av anger

Nå sto jeg ved rekka og vinka til Vally, som grein enda mer. På styrbord side, for det hadde jeg lært var til høyre, forsvant Rådhuset, Frammuseet og Bygdøynes.

Da vi passerte Huk, fikk jeg et lite snev av bondeanger da jeg så sommerfolka i badebukser og bikinier, men da ble jeg bråvekka av at båtsmannen skreik inn i øret mitt: – Du skal da vel for faen ikke stå her og henge, gutt!

Men uansett; det ble en fantastisk fin sommer – det var tøft, men uforglemmelig for en ramp fra Oslo Øst. Da jeg mønstret av etter to måneder hadde Vally blitt sammen med Roffen, som hadde kjøpt rød Mustang med hvite seter.

Braemar og Blenheim hadde siste tur fra Oslo til Newcastle i august 1975. Fra 1976 fungerte Braemar som flytende Casino på Filippinene.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer