En hyllest til halleluja-sangeren i Majorstukrysset

Jeg synes det er på tide å hylle byens originaler. Alle disse du ser på vei til t-banen, bussen, jobben eller butikken på hjørnet.

Byens originaler.
Disse som gjør Oslo til Oslo.
De spiller på instrumenter, har prekener, står på de samme plassene med det samme budskapet.

Det er disse som gjør Oslo til Oslo.
Uten disse, hva hadde Oslo egentlig vært?
En by. Full av folk. Som går på autopilot forbi alt som er rundt dem. Hilser ikke. Tråkker på foten din og går videre. Tar seg ikke tid til å stoppe opp for å puste og nyte byen.

Originalene, de tar seg tid. De skaper en Oslo-kultur. De skaper en stemning og en følelse.
Og det er nettopp den følelsen jeg vil trekke frem.

Hver fredag så får jeg fredagsfølelse, ikke fordi det faktisk er fredag.
Men på grunn av en av disse originalene som dukker opp hver eneste fredag når jeg står på jobb.
Jeg ser han midt i Majorstukrysset. I sin røde jakke og gråblå cap.
Han har et budskap og så stort engasjement for det han brenner for.
Midt mellom folk som strømmer til fra trikk og bane, står han med gitaren fast i hånden.
Han tar seg tid.

Det er som om han er usynlig midt i folkemengden. Men han er allikevel der.
Og jeg ser han, hver fredag. Han gir fredagen en stemning og en følelse.
Jeg kjenner jeg blir varm og smiler hver fredag når jeg ser han, for han er noe helt seg selv.
Helt original.
En Oslo-original.

Og derfor vil jeg si takk til dere originaler, som står på med deres lidenskap, enten det måtte være prekener, musikk, hyllester eller bare å gå kledd i det dere elsker.

Tusen takk for at dere gjør Oslo til noe mer enn en hektisk og grå by.