— En båtboerhavn ville sørge for at Oslo ble en romantisk og maritim hovedstad

Rune Kvarme
Rune Kvarme er seniorkonsulent, romantiker og båtboer

Vi trenger en ny oslobydel bestående av en gjeste- og båtboerhavn.

Jeg har nå brukt båten som bolig og pendlerbolig i over 10 år. Det å bo i båt har sine sider, både positive og negative. Mange spør meg hvorfor jeg fortsetter med dette, det er jo ikke slik at jeg ikke kan bo på land?

 

En romantisk drøm

For mange, meg selv inkludert, er det å bo i båt en romantisk drøm om frihet som er gjennomførbar, til en viss grad. Å skaffe seg en båt er forholdsvis enkelt. I et marked som flyter over av bruktbåter har Norge nå blitt en gullgruve for de av oss som ikke trenger det nyeste, flotteste, eller dyreste.

båter i solnedgang
En båtboerhavn er en romantisk drøm som kan bli til virkelighet for hovedstaden.

Det å ta vare på denne flytende friheten er imidlertid en annen skål. Og det å faktisk bosette seg i den, ja det er på mange måter krevende. Du skal ha kunnskap om mye; strøm, isolasjon, vannsystemer og varme. Du må selv ha kunnskaper og evner til å løse problemer som oppstår. Båten befinner seg i et krevende miljø der salt, vann, frost og fukt er fienden.

Nabobåten kan også utgjøre en trussel hvis det elektriske anlegget ikke er i forskriftsmessig stand. Krypstrømmer gjennom jordledningen kan spise hull både i båten din (hvis den er laget av metall), i propellanlegget og i motoren. Jeg har selv erfart dette på den harde (og dyre) måten.

Hvor kan du ellers finne et slikt naboskap

Heldigvis er båtboermiljøet en inkluderende gjeng som villig vekk deler sin kunnskap og hjelper hverandre når det trengs. Det er kanskje nettopp derfor jeg fortsetter med dette. Hvor kan du ellers finne et slikt naboskap, der det å droppe innom til naboen uten å ringe eller tekste først, er regelen snarere enn unntaket. Dette har en stor verdi for meg, og jeg vil tro også for de andre som bruker båten som bolig.

Båtboerne er kanskje den siste bastionen som tviholder på det inkluderende naboskapet som en del av sin storfamilie. Den felles interessen for båt og sjø, frihetstrangen og den romantiske innstillingen til livet er drivkraften, inspirasjonen og livskvaliteten som gjør at mange som bor i båt trives så godt med dette livet. Her spiller det nemlig ikke noen rolle om du bor i en diger yacht på 60 fot til fem millioner eller en beskjeden liten seilbåt på 25 fot til 50 000 kroner, alle har noe å bidra med.

Om sommeren er vi spredd for alle vinder

Hva er så det vanskeligste med å bo i båt? Jeg tror de aller fleste båtboere vil si som meg; vinterhavn, gjestehavn og jollehavn.

I fjordbyen Oslo, der nettopp nærheten til sjøen, strandpromenaden, øyene og båtlivet promoteres i alle turistbrosjyrer, fins det verken kommunal gjestehavn, jollehavn eller en organisert vinterhavn for båtboerne. De fleste av oss er spredd for alle vinder i sommerhalvåret. Noen bor i båten sin på øyene i Indre Oslofjord, andre i de mange sommerhavnene langs strandlinja fra Oslo til langt ute i Østfold eller Vestfold.

En helårsplass for vår flytende bolig

Med utviklingen av strandlinja i Oslo har man en flott mulighet til å gjøre byen mer tilgjengelig fra sjøen. Med etableringen av en båtboerhavn, gjestehavn og jollehavn ville livet for oss som har båten som livsstil og bolig, om mulig, blitt enda bedre. Noen av oss, og kanskje spesielt de med barn om bord, ville ønske seg en tilrettelagt helårsplass for vår flytende bolig. Mange andre skulle ønske seg en godt tilrettelagt vinterhavn. De fleste maritime byer i verden har dessuten en jollehavn der lettbåten kan ligge trygt mens eieren er på jobb, eller er i land for å gjøre innkjøp eller rett og slett ønsker å besøke byen som båtturist.

Aker brygge er for dyr

Slik det er i dag er alternativet strengt tatt Aker Brygge/Tjuvholmen. Dette er en kommersiell havn med sterke eierinteresser, høye priser og liten kapasitet, både sommer som vinter. Det er selvfølgelig fint for de av oss som har råd å kunne fortøye båten så sentralt og fint, men noen god båtboerhavn er det neppe. Skvalpesjø, utfordringer med is om vinteren og en stadig vurdering av om det blir mulig å bo der neste vinter, er slitsomt i lengden.

Båtboerne ønsker seg adresse i havna

Jeg tror at en kommunal og kombinert båtboer-, gjeste-, jolle- og vinterhavn ville kunne tilføre Oslo mye. I tillegg til å bli en romantisk og innbyggervennlig maritim «bydel», kunne den gitt båtboerne en reell mulighet til å bli en legitim del av byens befolkning. Gjennom muligheten til å ha adresse i havna ville skatteinntektene komme byen til gode, i stedet for at de, som nå, går til kommunen der båtboeren har sin folkeregistrerte adresse.

Med det brennhete boligmarkedet i Oslo, skulle en tro at det å legge til rette for oss romantikere kunne vært et positivt bidrag. Vi utgjør en gruppe som er vant til å betale for oss, så et slikt prosjekt vil i all hovedsak være selvbærende økonomisk. Det ville være en bekreftelse på den norske valgfriheten i eget liv og på mange måter bidra til at Oslo består som en romantisk hovedstad.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer