– I andre land blir folk drept for å gjøre det vi gjør! Hva ønsker egentlig aktivistene i Extinction Rebellion?

Extinction Rebellion har denne uken markert seg rundt omkring i Oslo med en rekke sivile ulydighetsaksjoner. Gruppa har ikke noe tro på at det kommende valget vil føre til en stopp i oljeletingen. Derfor ser de seg nødt til å marsjere rundt i gatene, blokkere veier og ta seg inn i departementsbygninger.

Hovedkravet deres er at Norge må slutte å lete etter ny olje. Nå tar de til motmæle mot dem som mener deres metoder er udemokratiske.

• Les også: Undersøkelse fra Bompengepartiet viser at overraskende mange oslofolk er for å fjerne privatbilen i byen

Da aktivistgruppa okkuperte olje- og energidepartementet mandag 23. august ble de møtt av olje- og energiminister Tina Bru, som karakteriserte metodene deres som udemokratiske. Selv om hun anerkjente klimaendringer som et problem, synes klimaaktivistene det var en arrogant og nedlatende holdning fra ministeren.

– Hun prater som om vi er små barn som ikke vet hva demokrati er, sier Ellen, Hannes og Francisco til VårtOslo.

– Protester, en del av demokratiet

De mener global oppvarming handler om fremtiden til alle som ennå ikke har mulighet til å stemme ved valg. På aksjonen i olje- og energidepartementet var det deltagere som ennå ikke har fylt 18 år.

– Når det haster så mye, så må også de kunne si noe om hvordan deres framtid skal bli, mener Ellen Casey (23), som var til stede på aksjonen.

Sammen med Hannes Nilsson (22) og Francisco Carvalho (25) har hun kommet fra Lund i Sverige for å demonstrere. De hevder bestemt at protester og demonstrasjoner alltid har vært en del av demokratiet, og påpeker hvordan politiske endringer ofte kommer etter sterkt engasjement hos folket.

– Fra et demokratisk ståsted kan de gjøre så mye mer enn hva vi kan. Det er litt hyklersk å kalle oss udemokratiske når det er de som har makta, men likevel lar være å gjøre noe, forklarer Nilsson litt oppgitt.

Krever oljestans

VårtOslo treffer aktivistene onsdag formiddag, idet de gjør seg klare for en ny aksjon. De har planlagt ulike aksjoner rundt i hele Oslo fra 23.-28. august. Hvis ikke Norge bidrar med å stoppe letingen etter ny olje frykter de unge aktivistene for fremtiden. Selv om gruppa understreker at det ikke er oss i Norden som vil bli sterkest påvirket av klimaendringene, forteller Casey at hun kjenner en personlig sorg.

– Jeg tror ikke jeg vil bringe barn til den fremtiden som klimarapportene beskriver, sier hun alvorlig.

Se hele fotoserien, trykk på pilene øverst på siden av bildene under

– Folk lenger sør i verden dør av dette, legger Nilsson til, og peker blant annet på flommene i Tyskland.

De unge aktivistene pakker sekkene. De har det egentlig travelt, men tar seg tid til en prat. Å kalle det en viktig sak for dem vil være en underdrivelse. De forteller om en genuin redsel for at det ikke vil bli gjort nok endringer. De mener media er alt for milde i beskrivelsen av klimakrisen og at den reelle virkeligheten ikke kommer tydelig nok frem.

– Glemmer langtidsperspektivet

De tre frykter at de største partiene vil være mer opptatt av å bli gjenvalgt enn å sikre fremtiden, og at klimavennlige partier fortsetter å inngå politiske kompromisser på bekostning av klimaet. Det er derfor de mener sivil ulydighet er eneste veien å gå.

– Jeg vil gjerne la folk stemme for bedre klimapolitikk. Men folk har visst om dette veldig lenge, og det har vært mange valg uten at det har blitt endringer. Det systemet vi har er ikke skikket til å håndtere en sånn type krise. Folk må selvfølgelig stemme og vi må opprettholde demokratiet, det er superviktig. Men systemet vårt er ikke tilpasset en slik krise som vi står i nå, gjentar Nilsson.

– Hovedproblemet er at politikerne er opptatt av å bli gjenvalgt om fire år. Men effektene av klimakrisen vil påvirke oss etter det også. Det er mangel på langtidsperspektiv, supplerer Carvalho.

Se hele fotoserien, trykk på pilene øverst på siden av bildene under:

– Media svikter

– En viktig forutsetning for valg er at befolkningen har riktig informasjon. Når media stadig svikter og folkevalgte prioriterer å bli gjenvalgt ved neste periode fremfor å føre en politikk med langtidsperspektiv, ser vi ingen andre alternativer, legger Casey til.

I tillegg til kravet om stans i oljeletingen håper gruppa at aksjonene vil bidra til at både myndigheter, presse og folk generelt blir mer oppmerksomme på klimakrisens virkninger og omfang. De forteller at de er åpne for forslag til andre metoder for å få til dette, men at alt som er prøvd tidligere, ikke har fungert.

Ikke-voldelig press

Noe de tenker kan bidra til å øke presset på politikerne, er dersom mediene i større grad dekker og beskriver de faktiske virkningene og effektene av klimaendringene. Til nå er det stort sett snakk om tall og antall grader, mener de. Aktivistene ønsker seg mer beskrivelser av hvordan klimaendringene vil påvirke oss direkte i hverdagen.

– Det handler ikke om fornektelse eller mangel på kunnskap. Det handler om at mange føler en distanse til klimaendringenes virkninger, forklarer Nilsson engasjert.

Når det kommer til hva de selv kan gjøre, forteller alle at de vil fortsette å gjøre det som er nødvendig for å få til endringer. Selv om det skulle være på kant med loven. Casey forklarer at hun føler på en plikt.

– Vi har privilegiet til å gjøre dette. Det finnes mennesker i andre land som blir drept for å gjøre det vi gjør.

Med dette privilegiet medfølger det også et ansvar, erkjenner de tre. De er derfor strenge på å holde seg til sine prinsipper om hva slags samfunn de selv ønsker å leve i. Alle aksjoner skal for eksempel være ikke-voldelige og de hevder bestemt at de respekterer alle som gjør jobben sin. Dette tror de også bidrar til at folk får med seg budskapet deres. Gruppa kan fortelle at de får mange positive tilbakemeldinger fra Oslo-befolkningen.

– Veldig mange forteller at de er enige med oss og liker hva vi gjør, men at de ikke er villige til å gå så langt selv, forteller Carvalho.

Ikke mot politiet

Når det gjelder politiet derimot så sitter aktivistene med litt ulike opplevelser. Under okkupasjonen av olje- og energidepartementet forteller Carvalho at politiet bar dem bort på en fredelig og respektfull måte.

– Vi aksjonerer jo ikke mot politiet eller andre ansatte. Vi respekterer at de må gjøre jobben sin. Da har de også behandlet oss med respekt tilbake, supplerer Casey.

Nilsson kan derimot fortelle å ha blitt møtt med det han kaller for skremselstaktikk fra politiet. Ifølge Hans har han fått trusler om å bli deportert til Sverige. – Det er en advokatsak, sier Carvalho.

De oppfordrer folk til å bli med dem. – Alle er velkomne til å bli med oss, sier aktivistene nærmest i kor før de haster av gårde til en ny aksjon.