– Situasjonen på Elgsletta er ikke en snikinnføring av et værested for personer med rusproblemer

Du skreiv et åpent brev til byråden som jeg ærlig talt ble ganske sur for. Fra en forelder til en annen, vil jeg adressere holdningene dine til Vahl skole og vårt felles nærområde.

I høst begynte datteren vår i første klasse på Vahl, etter at vi forrige sommer tok valget om å bli boende og sende barnet vårt på Vahl. Nå lurer jeg på hva det var vi egentlig var så bekymra for. Trodde vi at vi gjorde et slags heroisk offer på vegne av barnet vårt for å løfte nærskolen? I så fall var det feil. Skolestarten på Vahl har vært en helt strålende opplevelse.

• Les også: Boligbygg felte sju trær i bakgården: - Vi er livredde for å miste de siste trærne også, sier beboere i Sofienberggata

For oss som blir på Vahl, går vi glipp av et større mangfold i elevsammensetningen enn om familier ikke søkte seg bort. Det er også bra for oss: i klassen til vårt barn er de 19 barn på til sammen to lærere og en assistent. Både barna og vi foreldre får så tett oppfølging at jeg i blant tenker det er for mye av det gode.

Vi nyter å bo på Grønland

Det er definitivt ulemper ved at folk stemmer med føttene og sender barna sine vekk fra Vahl, ikke minst for dem selv. Jeg mener det er et gode for barn å gå på skole i nærområdet, der de blir kjent med nabobarna, får knytte tettere bånd til nærområdet sitt og får mer tid til hverandre i hverdagen med mindre tidsklemme, tjas og mas.

Grønland er verken utelukkende bra eller utelukkende dårlig som boområde. Vi som bor her nyter godt av privilegiene ved å bo på Grønland - den korte avstanden til alle byens tilbud, mangfoldet i matservering, nærheten til naturområder. Alle områder har sine fordeler og ulemper, og det er ikke mulig å velge bare det man liker og velge bort alt annet.

På Grønland lever vi alle tett på mennesker med mindre privilegerte liv enn våre egne. At medmennesker får sitte i en park uten å bli konstant jaget videre til andre steder, må være det minste vi kan gjøre for dem.

Vondt å bevitne

Dagens situasjon på Elgsletta er ikke en snikinnføring av et værested for personer med rusproblemer. Om det bare var så vel! Om det fantes et område i byen der personer med rusproblemer fikk eksistere uten å møtes som en plage for omgivelsene sine, hadde det vært til beste for oss alle i byen, også vi som har lyst til å slippe å se så mye lidelse i vår egen oppgang eller gate.

I byen vår lever det mange mennesker med rusproblemer, og mange av dem oppholder seg i vårt nærområde. Det er vondt å bevitne. Problemet som må løses er deres lidelse, ikke vårt ubehag ved å se dem. Barn og voksne skal være trygge i nærområdene sine, men vi må også klare å leve med å se mennesker som lever andre liv enn våre egne i byen vår.

Vi trives, blir boende og søker oss ikke vekk. Hva andre velger er opp til dem, men fra en småbarnsmor på Grønland til en annen: I blant må man tørre å stemme med føttene og vise hva man tror på gjennom handlinger og ikke bare ord. Sånn viser vi barna våre at vi både har prinsipper og følger dem.