DEBATT
– Min erfaring fra eldreomsorgen i Oslo er at vi som jobber i feltet blir bedre av å ha noen å måle oss opp mot og strekke oss etter. Litt sunn konkurranse burde vi ønske velkommen, mener Hilde Helland (H).
Illustrasjonsbilde: Heiko Junge / NTB
– Etter tjue år i eldreomsorgen i Oslo, har jeg aldri hørt en beboer eller pårørende være opptatt av hvem som driver sykehjemmet
Etter tjue år i eldreomsorgen i Oslo, har jeg aldri hørt en beboer eller pårørende være opptatt av hvem som driver sykehjemmet. De har vært opptatt av at det skal være trygt og godt å bo, at dagene skal være innholdsrike og at man har en god kommunikasjon med både ansatte og ledelsen.
Sykehjem skal være velferd, ikke butikk sier Siavash
Mobasheri. Som sykepleier og tidligere daglig leder ved Manglerudhjemmet, har jeg
god nok erfaring til å svare på innlegget til Rødts gruppeleder.
Manglerudhjemmet var et spesialsykehjem for personer med
demens. Det var privat drevet på oppdrag for Oslo Kommune, og ble kjent over
natta for alle sine trivselstiltak.
Disse førte til en markant nedgang i sykefraværet til de
ansatte, høy score på pårørendeundersøkelsen og 40 prosent nedgang i beroligende
medikamenter til beboerne.
Vi hadde en butikk hvor beboerne fikk handle selv, en pub
hvor de fikk brygge sitt eget øl, vi arrangerte babysang og kjørte trening i
samarbeid med Vålerenga Samfunn. Vi sto altså for et mangfold av aktiviteter
for å prøve å nå hver enkelt beboer.
Burde være glad
Vi arrangerte også språkopplæring for ansatte, utdannet
ufaglærte til helsefagarbeidere og ansatte mennesker i fulltidsstillinger som
ellers ville stått utenfor arbeidslivet. Disse resultatene skjedde altså sist
Høyre satt i byråd, og merkelig nok er dette noe Rødts gruppeleder frykter skal
skje igjen, ved at dagens byråd «skrur tida tilbake» og inviterer de private
inn i varmen igjen.
Som oslopolitiker burde Mobasheri heller være glad for at Oslos
sykehjem den gang leverte høy kvalitet på tjenestene, istedenfor å lete seg
frem til et enkeltstående tilfelle på noe som ikke fungerte.
Særlig når vi vet hva som har preget mediebildet i Oslo
siste året med helsehusskandalene, der flere beboere ikke fikk den pleien og
omsorgen de hadde krav på.
Verdifull læring
Kommunerevisjonen la også nylig frem rapporten ‘Kvalitet i
helsehus’ som bekreftet nettopp dette. Løsningen var tydeligvis ikke å rekommunalisere
eldreomsorgen i hovedstaden, slik det rødgrønne byrådet med Rødt i spissen
sørget for.
Min erfaring fra eldreomsorgen i Oslo er at vi som jobber i
feltet blir bedre av å ha noen å måle oss opp mot og strekke oss etter. Det er
inspirerende og motiverende når du ser at kolleger løser oppgaver på en
annerledes og kanskje bedre måte enn man selv har gjort.
Og det er denne dynamikken, mellom kommunal, ideell og
privat sektor som er verdifull. Det skapes en ny læringsarena som igjen fremmer
kvalitet.
Sunn konkurranse
Monopol på en tjeneste fremmer verken kvalitet, valgfrihet
eller nytenkning. Litt sunn konkurranse, også innenfor eldreomsorgen, burde vi
ønske velkommen. Konkurranse utfordrer ikke bare de private eller ideelle som
legger inn anbud på tjenester. Også kommunale institusjoner kan ha nytte av å
se at man kan gjøre ting på en annen måte.
Vi mennesker er forskjellige, og vi trenger derfor
individuelle løsninger og ulike tilbud på våre helseutfordringer. Vi er nødt til
å ha en eldreomsorg som tilpasser seg hver enkelt, ikke at den enkelte skal
tilpasse seg systemet. Og for å komme dit, så bør vi ønske alle gode krefter
inn i arbeidet, slik at vi stadig videreutvikler tjenesten til det bedre for de
som benytter seg av den.
Trygt og godt sted
Etter tjue år i eldreomsorgen i Oslo, har jeg aldri hørt en
beboer eller pårørende være opptatt av hvem som driver sykehjemmet.
De har vært
opptatt av at det skal være trygt og godt å bo på sykehjemmet, at dagene skal
være innholdsrike og at man har en god kommunikasjon med både ansatte og
ledelsen på sykehjemmet. Det burde være utgangspunktet for oss politikere også.
