DEBATT
Fra venstre: Egil, Trond S. Andersen og Magnus utenfor Grønland seniorsenter, som ble reddet i siste liten.
Foto: Petter Terning
– Seniorsentrene i byen står med kniven på strupen. Det er hårreisende
Bystyret og lokalpolitikere snakker varmt om viktigheten av frivilligheten og det forebyggende arbeidet. I så tilfelle, hvorfor må Oslos seniorer leve med en konstant frykt for at deres lokale eldresenter kan ryke?
Rapporten Oslohelsa 2023 kan dokumentere at andelen som er
80 år og eldre kommer til å øke med nærmere 90 prosent i Oslo innen 2040. Med
en stadig eldre befolkning, blir det viktigere enn noen gang å satse på den
psykiske helsen til de eldre.
For det er ingen hemmelighet at eldre er ekstra sårbare for
å oppleve sorg, tap av funksjonsevne, økt ensomhet og isolasjon. Det er derfor
hårreisende å se at en så sårbar befolkning opplever å måtte stå med lua i
hånden når de skal inn til sitt lokale seniorsenter. Dagens politikere ser
kanskje seniorsentrene som et hvilket som helst tilbud for de eldre.
En helsefremmende møteplass
Men seniorsentrene er så mye mer enn det, for seniorsentrene
er et aktivitetshus for eldre, en helsefremmende møteplass, et sted hvor eldre
kan lære å bruke teknologi, lære å være årvåkne for svindelforsøk og mye mer.
Selv kjenner jeg en eldre mann med psykiske lidelser.
For han er seniorsenteret et fristed, ja, det eneste stedet
han er sosial med andre mennesker. «Seniorsenteret har lært meg å oppleve
mestring og mening i hverdagen, så jeg håper ikke at noen tar fra meg det
eneste trygge fellesskapet jeg har», sier den eldre mannen fra Grønland.
Må kjempe om overlevelse
Som samfunn bør vi styrke det forebyggende arbeidet. Og som
lokalsamfunn; la oss verne om de få stedene hvor eldre kan være seg selv, hvor
de kan møte likesinnede og oppleve et fellesskap. La oss videreutvikle
seniorsentrene, fremfor å true dem med nedleggelse hvert år.
År etter år popper det opp nye artikler om at enda et
seniorsenter står med kniven på strupen og må kjempe om overlevelse. Sist var
det seniorsenteret i Grønland som administrasjonen ønsket å legge ned for å
spare penger.
Bydelsdirektører og bystyrene argumenterer med at seniorsentrene
kan søke midler hver tolvte måned og presenterer dette forslaget som en redning
for seniorsentrene. Som om det å søke midler hver tolvte måned ikke skaper mer byråkrati
og merarbeid for ansatte i seniorsentrene. Som om det å søke midler hver tolvte
måned skaper forutsigbarhet for den befolkning som trenger nettopp dette,
forutsigbarhet.
Lokalpolitikeren skal også bli senior
Bydelene kan i stedet velge å skape forutsigbarhet i
tjenestene, for eksempel ved å velge en ordning med flerårig tilskudd til
seniorsentrene. Det forutsetter at bystyrene evner å se det helsefremmende og
forebyggende arbeidet som seniorsentrene gjør.
Jeg inviterer lokalpolitikerne til å besøke seniorsentrene.
Kanskje får du deg også en venn for livet og innser at du også skal bli senior
en dag.