DEBATT

Du blir stående der i evigheter og lytte på fnisete tenåringer, lagorganiserte selvfølgelig, diskutere sjampo og sminke uten mulighet til å komme verken frem eller bak, skriver VårtOslos Kjersti Opstad

– Det er fotballdraktkledde bønder over alt

– Vi kan donere Norway Cup til Bergen! De ser jo ut til å ville ha alt Oslo har uansett, sier min datter med et stort stønn i det hun kommer inn.

Publisert

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Jeg tok bussen fra sentrum, peser hun videre. – Det kom fire fotballag inn. FIRE!

– Jeg hadde helt glemt hvordan det er å være i byen denne uka her, fortsetter hun. 

– De siste årene har jeg vært bortreist. Strategisk bortreist! Ingen vil jo være her i Oslo denne uka her om de kan unngå det. Dette er jo selve helvetesuka. Det er bønder over alt! Og de bærer fotballuniform!!! På bussen!!!

Det var hvite mennesker over alt

De var på REMA også, sier en annen. Klokka 10 på kvelden!!! Du vet på det tidspunktet hvor man går på butikken for å være der alene og få handlingen unnagjort raskt. 

Og der stod de; et helt lag av hvite ungdommer med medhørende hvite foreldre og lyste opp nabolaget.

Slikt er ikke hverdagskost på Mortensrud. Ikke så mange hvite mennesker... samtidig... på REMA!!! Så sent på kvelden. Køen holdt på å få meg til å bikke over. Jeg mener kø!!! Lang kø!!! På REMA!!! Klokka 10 på kvelden. Hvem har tid til slikt??? Jeg skulle jo bare kjøpe kaffe!!!

Stå til høyre, gå til venstre

De kan jo ikke gå i rulletrapp en gang, legger jeg til. Hvor vanskelig er det egentlig å stå til høyre slik at andre kan gå til venstre? Jeg sa det med min mest overbevisende stemme. Som om jeg alltid hadde bodd i byen og aldri vært nyinnflyttet fra bygda uten rulletrappetikette selv...

Og jeg husker i fjor, legger jeg til. Herregud. I fjor!!! Jeg rota meg inn på NormalOslo City. En regnværsdag! Jeg vet jo at man ikke bør gjøre det, men jeg tenkte ikke. Jeg skulle jo bare kjøpe noe lite. Men når du først har kommet deg inn så er det jo for sent. Det er en labyrint.

Du kommer deg ikke ut igjen!! Du er fanget!!! Om du vil eller ikke. Du blir stående der i evigheter og lytte på fnisete tenåringer, lagorganiserte selvfølgelig, diskutere sjampo og sminke uten mulighet til å komme verken frem eller bak.

Og akkurat når du tror du har overlevd labyrinten så er køen til kassen uendelig mens småjenter løper frem og tilbake med slikkepinner og sjokolade i hendene mens de roper til hverandre på alskens dialekter, mens sekunder og minutter tikker avgårde og du er... stuck... For alltid!

Verre enn en sverm kinesiske turister

Vi er i gang nå. Historiene fyker over bordet. Skrekkelige historier om uniformerte ungdommer som går på bussen før de slipper andre av (en kunstart vi Oslofolk egentlig mestrer helt fint på egenhånd helt uten hjelp fra besøkende) og som bare er der... i veien... når vi skal hjem.

Kan de ikke holde seg på Karl Johan, der turister skal være, spør en. De er jo verre enn en sverm av kinesiske turister, svarer en annen. Og så bor de over alt i hele byen. Du er ikke trygg noen steder.

Og akkurat mens vi andre med vår verste Osloarroganse gir vårt bifall til siste taler, kommer de tilreisende ungguttene som har okkupert gjesterommet denne uka inn i stua. Med store poser fra Foodora-budet de har møtt på vei inn under armen. Du kan ikke få levert McDonalds-herligheter på døra der de bor, og de vet å benytte seg.

Smil, sletta, fotball og sikkert millioner av damer

Smilene er store. De har vært på Ekebergssletta og heiet på sitt lokale lag hele dagen. De vant. A-sluttspill og høy stemning. Damer har de møtt også, selv om en skarve tante ikke får bli innviet i slikt.

Og jeg husker gleden og spenningen fra den gangen jeg selv var tenåring og vi fikk reise med fly til selveste Oslo, og sove på gulvet hos en Osloboende nabosøster, og være på Ekebergsletta og se på folkelivet, og bade på Stemmer´n, og ta T-bane for aller første gang. Og da forstår jeg det.

En viktig fotballfest

Jeg forstår hvor flott og viktig denne fotballfesten egentlig er. Hvor viktig og flott det er at ungdommer fra hele Norge, fra hele verden, får komme sammen, spille fotball, og nå også håndball sammen. Være livssultne ungdommer sammen. I en fredelig sommerkledd by. Det er et privilegium i en stadig mer urolig verden.

Og da får vi vel heller bare tåle litt fotballdraktkledd kaos på bussen. Må vi ikke? Bare smile og bli med på Norwaycupfesten? Den varer tross alt bare en uke. Mens vinterbusskaos ser ut til å vare for alltid! 

Vi står han av!!!

Powered by Labrador CMS