Det er illevarslende når politiet innrømmer at de ikke har den nødvendige kontroll i osloregionen.
Tiden for å ‘følge
utviklingen nøye’, å fortsette å bare være bekymret og å ‘finne situasjonen uakseptabel’,
bør skrotes. Tiden for kraftfulle strakstiltak er overmoden. Nå må vi tenke
nytt og foreta de nødvendige reformene som skal til for å få trygghet og
trivsel tilbake i hverdagen igjen.
For å være krystallklar! Så
lenge politikere og myndigheter ikke peker på de bakenforliggende årsakene, vil
den negative kriminalitetsutviklingen fortsette.
En trygghets-krise
Oslo står i en
trygghets-krise. Folk blir utsatt for Vipps-ran, knivstukket, biler brenner, og kriminelle nettverk har inntatt sentrale
sentrumsområder.
Det går sjelden en dag
hvor du ikke leser om en voldelige kriminelle handlinger. Selv byrådslederen i
Oslo sier at Oslo
ikke er trygg for alle.
Sommeren 2024 vil bli
husket for Norway
Cup-deltakere som ble ranet på høylys dag, attpåtil i
paradegaten Karl Johan, flere knivstikkinger, og påsatte bilbranner.
Tenåringer er redde, og
har endret adferd i skolegården og på et kjøpesenter. Knivhugget på et serveringssted
på Tjuvholmen var hatkriminalitet.
Vi kan ikke være
likegyldige til denne utviklingen lengre. Noen må sørge for at det blir
slutt på snikksnakket.
Skal knuse
gjengene
Nå er statsminister Støre
på banen igjen. Han skal bekjempe
gjengene. Det er et talepunkt som går igjen hos
regjeringens medlemmer.
Ikke nok med det, regjeringen
skal knuse svenske
nettverk
og strupe
tilførselen av narkotika.
Det er en retorikk som
skaper forventninger om at utviklingen kan snus, selv i en tid hvor kriminalitetsutviklingen
er dyster.
Men
ser vi på tildelingen av penger til de ulike etatene som skal forestå
bekjempelsen, fremstår retorikken som bløffmakeri.
Pengene rekker ikke en
gang til å dekke
etterslepet etatene har. Dermed blir ikke retorikken
troverdig, og kan oppfattes løgnaktig.
Hadde statsministeren
vært ute og sagt at regjeringen skulle bevilge minimum ti milliarder fordelt på
politi, toll, fengsel
og ettervern, så hadde vi snakket om en troverdig satsing. Men
der er vi altså ikke.
Hvor ofte har du, de
siste åtte årene, hørt politikere og politiledelse si at Oslo er en trygg by?
Hersker en
berøringsangst
Dagens kriminalitetsbilde
har flere bakenforliggende årsaker som politikerne og politiledelsen ikke har
vært modige nok til å kommentere på en klar og tydelig måte. De unnviker.
Det er ikke trangboddhet,
manglende fritidsklubber, fattigdom, og ‘sårbare barn’ som er hovedproblemet. Det
hersker en berøringsangst som gjør at debatten uteblir. Den naiviteten vet kriminelle aktører å
utnytte.
Politiet er ikke tilpasset
dagens kriminalitetsbilde. Politireformen fungerer ikke optimalt, og
nærpolitireformen er fraværende.
Kriminalitet må få
konsekvenser uansett alder. Det er et myndighetsansvar. Å følge utviklingen
nøye er ikke godt nok.
Politiet må begynne å arbeide
kunnskapsbasert. De har god oversikt over hvem, hva, hvor som kan benyttes for
å slå ned på kriminaliteten. De har nok verktøy i kassen sin til å starte
arbeidet.
Hverdagskriminalitet
Politiet bør satse på
hverdagskriminalitet. Når etterforskning uteblir og henleggelser av
kriminalitet, bedragerier og tyveri blir hovedregelen, er det systemødeleggende
og kan rokke ved et demokrati.
Igjen er det erfaringer
fra Sverige som bør vektlegges. De har erfart hvordan det blir når
kunnskapsbasert informasjon neglisjeres.
Norsk
narkotikapolitikk
Etter 50 år med
straffepolitikk vet vi at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer.
Det har gjort den
kriminelle økonomien til en maktfaktor. I Sverige har den ført til omfattende
korrupsjon.
Jeg mener vi må ta
kontroll og regulere markedet. Å få cannabis inn på «polet» vil være å
foretrekke foran den håpløse kampen som nå føres.
Legalisering er ingen
kvikk-fiks, men bedre enn dagens opplegg. For i dag er det en narko-krig som
føres i våre nabolag.
Ikke feie
problemene under teppet
Når foreldre ikke snakker
norsk og må bruke tolk for å forstå informasjon, har vi en utfordring. Bedre
blir det ikke når minoritetsungdom står for det meste av sommerens voldelige
kriminalitet og er overrepresentert i politiets statistikker.
På dette området må
politiet være tydelige, og ikke feie problemene under teppet.
Likeså må politikerne
innse at klanmentalitet ikke alltid er forenlig med norske tradisjoner. Å bo i
Norge betyr å tilpasse seg norske forhold.
Sverige benektet disse
faktum i over 15 år. Det ble en dyrekjøpt erfaring.
Kommunene er
viktige
Kommunal sektor med
helse, velferd og skole er avgjørende for å endre utviklingen.
På skolen meisles
fremtiden ut for barn og tenåringer. Når skolen svikter, får ungdommen en
dårlig start på livet.
Det er i skolen og barnehagen
barn med utfordringer kan få hjelp. Her kan diagnoser bli oppdaget, slik at
hjelp kan settes inn. Norsk skole er kompetent, om de får tilført nok
ressurser.
Forebygging er et mye
brukt begrep, men må få et mer nøyaktig innhold. Tiltakene må i større grad målrettes
for å få en effekt.
Fritidsaktiviteter,
organiserte samlingssteder, ung jobb, og organisasjoner som gjør en innsats for
barn og ungdom må verdsettes, og midler må stilles til disposisjon.
Vi vet at lediggang er
roten til alt ondt. Som vi sier i privat næringsliv, fiks det.
Politikere må slutte å bløffe
Politikerne må opptre troverdig, og holde sine
valgløfter. Politikere må slutte med hykleri og moralisme. Mange kompromiss
vanner ut politikken. Vi må ta noen veivalg.
Statsministeren sier at vi skal være tøffe mot
kriminaliteten og mot årsakene til kriminaliteten, men så lenge ressursene
uteblir, blir det bare tomprat. Uttalelsen fremstår som en
bløff og
uten rot i virkeligheten.
Jeg håper myndighetene
tar inn over seg sommerens
hendelser. Nå er det alvor. Vi trenger ikke vente til
uskyldige kommer i skuddlinjen.
Modige
politikere må tre frem og vise vei. Tiden for snikksnakk og
koseprat på Dax18 er forbi. Nå må vi gå fra ord til handling. Ikke flere
utsettelser, utredninger, og bortforklaringer.