Hamret løs på Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): – Vi har en skolebyråd som fornekter forskning

– Jeg ville snudd hver eneste stein for å finne hva som kan være forklaringer på nedgangen i Oslo-skolen, sier bystyrerepresentant Haakon Riekles (V) til VårtOslo.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at forspranget Oslo-skolen i 2015 hadde på resten av landet er halvert, skriver Aftenposten.

• Les også: Norway Cup-nestor Frode Kyvåg tar bladet fra munnen: – Angrepet på Ap og byrådet er uverdig, usaklig og tuftet usannheter

– Hakk i plata fra de borgerlige

Det er den såkalte skolebidragsindikatoren for 5. til 7. klasse som viser at en økende andel Oslo-elever er blitt dårligere i lesing og regning. Men hva som er årsaken, sier ikke tallene noe om.

I bystyrets spørretime onsdag ble det et borgerlig stormløp mot skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV). Gruppelederne i Høyre og Venstre, Eirik Lae Solberg og Hallstein Bjercke, ledet an.

De borgerlige krever å få vite hva skolebyråden gjør for å finne årsakene til at Oslo-skolen nå scorer dårligere og dårligere i målingen fra SSB.

– Det er litt hakk i plata fra de borgerlige. Siden vi tok over Oslo-skolen i 2015 fra Høyre, så synes jeg å ha hørt dette hvert eneste år, svarte Holmås Eidsvoll.

– Skolebyråden villeder Oslo-folk

– Høyre finner noen tall på nasjonale prøver. Så sier de at de er veldig bekymret for Oslo-skolen. De sa det i fjor, året før der, året før der og året før der igjen, sa skolebyråden i bystyrets spørretime.

MDG-topp Ulltveit-Moe mener partiet må skifte til borgerlig side hvis de rødgrønne taper Oslo-valget

Men Høyre og Venstre nektet å gi seg. De to partiene mente skolebyråden svarte på alt annet enn tallene fra SSB. Det fikk Eirik Lae Solberg til å reagere.

– Jeg opplever at vi har en skolebyråd som fornekter forskning, som sier at hennes fagfolk tar feil og villeder Oslo-folk om konsekvensene av byrådets skoleeksperiment, sa Høyres gruppeleder og byrådslederkandidat ved valget.

– Kan være bekymringsfullt

Venstres Haakon Riekles fulgte opp og mener det er uforståelig at Sunniva Holmås Eidsvoll ikke er mer bekymret over at Oslo-skolen siden 2015 har nærmet seg landsgjennomsnittet.

– Det kan være forklaringer som er svært bekymringsfulle, som at man ikke lenger klarer å løfte elever fra familier med lav inntekt, sier Venstre-politikeren.

– Men det kan selvsagt også hende at resten av landet har blitt bedre og tatt igjen Oslo-skolen. Og det er jo ikke noe å være lei seg for. Men så lenge skolebyråden ikke undersøker årsakene til nedgangen, så vet man jo heller ikke hvor prekært problemet er, mener Haakon Riekles.

Ikke en eneste gang etter tiraden av spørsmål var de borgerlige partiene fornøyd med Sunniva Holmås Eidsvolls svar på om hva hun vil gjøre for å finne årsakene til nedgangen. Samtidig angrep skolebyråden Høyres skolepolitikk.

Splitter ny skole ventet 900 elever på årets første skoledag

– Hva slags skolepolitikk har Høyre?

– Jeg opplever at høyresiden bombarderer meg med tall fordi det er valgkamp. De driver bare politisk polemikk. Det er litt hakk i plata, sa Holmås Eidsvoll.

– Hva slags skolepolitikk er det Høyre har? Som skal fikse opp i dette? Sist jeg sjekket er det akkurat som at Høyre er tilbake i 2003. Dere har ikke fornyet skolepolitikken på 20 år, sa skolebyråden.

– Ap/SV/MDG-byrådet tar skolen i en ny retning. Vi har ikke tro på flere obligatoriske prøver, mer pugging og testing, mer teorifag til skoletrøtte elever. Det vi trenger er mer praktisk og variert tilnærming, trygge voksne og flere ansatte i skolen, sa Sunniva Holmås Eidsvoll.

Etter at denne artikkelen ble publisert ba Sunniva Holmås Eidsvolls byrådssekretær Andreas Borud (SV) om at VårtOslo også skulle sitere skolebyråden på følgende svar fra spørretimen:

"Skolebidragsindikatorene, å følge med på det, det blir viktig for fagfolka i osloskolen. Og jeg forventer at utdanningsetaten går inn i det og ser på hva det er som er grunnen til at de nå går ned, og kobler det med annen informasjon har - fra nasjonale prøver, fra kartleggingsprøver og andre verktøy som de bruker ute på skolene, grunnskolepoeng, eksamensresultater, fullføring og bestått og så videre. Så jeg er helt enig i at her må vi følge med på kunnskapen vi har om skolen, men vi har mye mer å se på enn de skolebidragsindikatorene."

Yahya (27) gikk opp 100.000 kroner i lønn da kommunen tok over fra private: – Jeg håper på rødgrønn seier