Hjemløse og vanskjøttede smådyr i Oslo får sitt eget hjelpesenter

Forlatte og vanskjøttede kaniner, marsvin og andre smådyr skal få et eget hjelpsenter i regi av Dyrebeskyttelsen og kommunen.

— Vi ønsker å opprette et hjelpesenter for smådyr og småvilt. Det betyr hovedsakelig dyr av typen kaniner, marsvin, hamstere, chinchillaer og tamrotter. Altså tamme smådyr utenom katter og hunder som trenger hjelp, forteller Hege Johansen.

Hun er frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA) og en av de som kan mest om planen som skal redde hovedstadens smådyr fra tragiske endelikt.

— Vi får inn mellom 100 og 200 smådyr hvert år fra dyrevernssaker, hjemløse dyr, dumpa dyr og lignende, men disse må vi oppbevare i private fosterhjem fordi vi ikke har et hjelpesenter.

— Finnes ikke steder å levere smådyr

Etter hvert håper de på å også kunne hjelpe småvilt, som pinnsvin og kanskje flaggermus.

Et kjent scenario er også hareunger som folk finner og tror at er kaniner som er satt ut. De reddende englene tar med seg hareungene fordi de tror de trenger hjelp, men i virkeligheten tar de dem bort fra haremor. Disse må da settes ut igjen.

— Planen er rehabilitering og 'release', bortsett fra hvis de er så syke at veterinæren anbefaler avliving. Hvis folk for eksempel kommer over smådyr som trenger hjelp på vei hjem fra jobb, så kan de levere til oss.

— I dag, hvor hadde du ringt hvis du fant et pinnsvin som trengte hjelp? Jeg tror at veldig få folk vet hva de skal gjøre og det er heller ingen slike organiserte steder hvor du kan levere smådyr per i dag, med unntak av Flaggermusmottaket i Nittedal. Vi tar imot kaniner og slike smådyr per i dag også, men da må de altså oppbevares i private hjem fordi vi ikke har et hjelpesenter til dem.

Kommunen leter etter tomt

Før Dyrebeskyttelsen kan bygge et hjelpesenter, trenger de en tomt. Det er her kommunen kommer inn.

— Vi jobber med å kartlegge aktuelle tomter til et smådyrsenter. Intensjonen er å ha klart en tomt som er egnet for Dyrebeskyttelsen i løpet av våren, sier Rasmus Reinvang, byrådssekretær til byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (Mdg).

Han er opptatt av at en storby som Oslo skal kunne romme smådyr. Det er i dag betydelige problemer med dumping og vanskjøtsel av smådyr og et behov for økt kunnskap hos eiere, samt et hjelpesenter.

Hjelpesenteret ble vedtatt allerede i forrige bystyreperiode, i 2014. Og i den rødgrønne byrådserklæringen fra 2015 har byrådet forpliktet seg til å legge til rette for et smådyrsenter i samarbeid med Dyrebeskyttelsen.

Skal få sentral plassering

— Det har særlig vist seg vanskelig for Dyrebeskyttelsen å finne en egnet tomt til et nytt senter og det er her vi ser at kommunen kan bidra konkret, sier Reinvang.

Smådyrsenteret skal være lett å komme til for folk fra hele byen, også for de som kjører kollektivt. Senteret skal ikke bare være et sted der folk og offentlige instanser kan levere dyr i nød, men også et kompetansesenter.

— Vi er opptatt av dyrevern og menneskets forhold til naturen, til dyr og planter. Et smådyrsenter gjør at folk som er opptatt av smådyr får et sted å henvende seg og at smådyr som lider kan få hjelp, sier byrådssekretæren.

Skryter av kommunens holdning

Johansen sier at de har blitt lovet et svar fra kommunen i løpet av mars. Hun håper på at Dyrebeskyttelsen da kan få mer konkrete detaljer om hvilke tomter de eventuelt kan velge mellom og hva slags avtale de skal inngå.

— Vi har ventet en stund, men vi er tålmodige fordi vi vet at dette blir bra.

— Jeg setter pris på det kommunen har gjort så langt og har lyst til å skryte av dem for velvilje og interesse. De jeg har snakket med i kommunen synes det er et spennende prosjekt, de også, kommenterer Johansen.

— I Oslo er markedspris dyrt

Dyrebeskyttelsen ønsker å komme i gang så snart som mulig.

— Vi står klare. Vi har samlet penger i ganske mange år og kan bygge dette. Men Oslo kan bidra med en egnet tomt av en hyggelig størrelse. I Oslo er markedspris dyrt, så vi har en samtale med kommunen om løsning. Hva slags løsning vet jeg ikke ennå - om det blir en festeavtale på 30-50 år eller om det blir en symbolsk sum på en krone, for eksempel, sier Johansen.

Og selv om det er kommunen som skal legge frem en tomt, har Dyrebeskyttelsen personlige preferanser når det kommer til lokalisering.

— Vi har sirklet inn et område fra Ryen opp til Ullevål og opp mot Groruddalen. Se for deg en trekant. For da har vi også en rimelig nærhet til veterinæren som kan hjelpe oss med smådyr og småvilt.

— Ikke miks rovdyr og byttedyr

Dyrebeskyttelsen Norge er landets eldste dyrevernorganisasjon, med 28 lokalavdelinger som drives frivillig, omtrent 9000 medlemmer og en sentraladministrasjon.

Dyrene gis til fosterhjem eller får plass på et av hjelpesentrene organisasjonen driver inntil de kan omplasseres. Dyrebeskyttelsen Norge har 14 hjelpesentre knyttet til lokalavdelingene mens halvparten av avdelingene driftes via fosterhjem.

Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus har allerede et hjelpesenter i Mosseveien 226. Men her tar de stort sett kun imot katter, mens hunder ofte sendes til fosterhjem slik at de slipper kennel.

— Dette er et bolighus som vi har bygget om og hvor kattene går fritt omkring og har en fin luftegård. Men andre smådyr er ikke så glad i kattene! Det er litt det å ikke mikse rovdyr og byttedyr. I tillegg egner tomta seg ikke til utvidelse, sier Johansen.