Ble kong Karl Johan fornærmet av Jens Svendsen da førstnevnte kom ridende over jordene mot Etterstad? Her ser vi Karl Johan som kronprins på vei inn i Leipzig i 1813, åtte år før Svendsen angivelig tråkket i salaten i dagens bydel Gamle Oslo. Maleri: Fredric Westin
– Djevelen hakke og rispe meg om han er vår konge om to eller tre år!
Da kong Karl Johan kom ridende over jordene mot Etterstad sommeren 1821, ble han angivelig fornærmet av tilskuer Jens Svendsen. Det var dårlig nytt for Svendsen, for å si det slik.
Militærleiren på Etterstad i 1821 var litt av en attraksjon, ikke minst fordi kongen var i nærheten. Men for gårdbrukeren Jens Svendsen, som var en av de skuelystne, holdt det på å gå helt galt.
Oslohistorie.no
Denne saken har tidligere blitt publisert på Oslohistorie.no.
Siden starten i 2015 har Oslohistorie.no dekket detaljene i byens historie og tatt for seg kjøpmenn, hotellvertinner, kommunestyredebatter, trappetrinn, musikkpaviljonger og restauranter.
Vi finner den dramatiske historien referert i flere kilder, blant annet i politiets håndskrevne protokoller i Riksarkivet.
Karl Johan kom ridende
Folk i den lille hovedstaden var ennå ikke bortskjemt med kongebesøk, enten kongene var av dansk, svensk – eller for den del av fransk – opprinnelse. Da Karl Johan 31. juli kom ridende over jordene mot Etterstad, var det derfor tett av folk utenfor leiren.
Annonse
Byens marketentere – de små høkerne som solgte varer til soldatene – kjente også sin besøkelsestid. De hadde satt opp teltene sine, små «boutiker», der de solgte tobakk og matvarer.
Utenfor stimlet folk sammen, strakte hals for å få et glimt av kongen, mens svenske og norske soldater passet på folkemengden.
Psst! Du kan lese mer om den dramatiske striden i 1821 mellom kongen og Stortinget i artikkelforfatter Gunnar Bolstads bok «Nordens napolitanere», som du kan kjøpe som ebok her
"Djevelen hakke meg!"
To av dem var den 33 år gamle husaren og den 21 år gamle kusken Anders Runblad.
Plutselig hørte de en av tilskuerne si: «Djevelen hakke og rispe meg om han er vår konge om to eller tre år!»
Soldatene kastet seg over ham og førte ham bort.
Kun en misforståelse?
Siden ble det strid om hva mannen hadde sagt eller ikke sagt, men ingen skal kunne påstå at saken ikke ble behandlet med det største alvor.
Arméminister Peter Motzfeldt skriver om den i sin dagbok 6. august – da har ryktene nådd regjeringskollegiet om en bonde som er anmeldt av den svenske oberst Bernt Adolf Aminoff:
«Der er holdt forhør. Bonden nekter aldeles, og riktig bevist blir det vel neppe. Imidlertid er da også dette noe for dem som vil oss ille, til å henge hatten deres på. Da bonden skal være en skikkelig og fredelig mann, og da det også er opplyst at han ikke var full, så tror jeg virkelig, at historien enten er oppdiktet, eller at den grunner seg på en misforståelse.»
Forhørt i to dager
Men hadde bonden virkelig sagt det? Og hvem var han? Pussig nok finner vi ikke spor av saken i oberst Aminoffs ellers ganske utfyllende loggbok.
Derimot finner vi svaret – i hvert fall en versjon – i en forhørsprotokoll som politimester Ole Sem sendte til stattholder Sandels noen dager senere (politimester Sem var for øvrig en hissigpropp som gikk under navnet «Ola med kjeften» fordi han visstnok var så fæl til å prate og fortelle grisevitser, ifølge Conrad Schwach).
Da hadde den 36 år gamle Jens Svendsen, bruker av Teisen gård på nordsiden av Etterstad, vært underlagt forhør i to dager.
Blånektet
Jens, som var født og oppvokst på gården Midtsom i Kråkstad, blånektet for å ha ytret seg negativt om kongen.
Andre vitner, ikke minst Svendsens egen kone, kunne til og med bekrefte hans eget utsagn om at en av de svenske soldatene hadde snakket til ham, og sagt: «Der kommer din jordiske herre», noe Svendsen nøyde seg med å svare bekreftende på: «Ja, det gjør han».
Det endte med at politimester Sem lot den stakkars Jens Svendsen gå etter at han hadde forsikret «at han alltid har og fremdeles skal tale med underdanig respekt om sitt fedrelands gode konge, til hvis faderlige nåde han også i dette tilfelle underdanigst våger å sette sin lit.»