- Bordet er dekket, nå venter vi bare på Oslo kommune

Tros- og livssynssamfunnene i Oslo er viktige institusjoner ikke bare for medlemmene selv, men også for byen som helhet. For mange er trossamfunnet en åndelig havn og et hjem utenfor hjemmet, hvor man kan feire flere av livets største øyeblikk.

Trossamfunnene gir også mange av dem som kommer utenfra en mulighet til å hurtig knytte seg til et fellesskap og bli raskere integrert.

— Bidro under pandemien

Videre trår tros- og livssynssamfunnene også til når lokale myndigheter trenger det, som da de under pandemien bidro til at kritisk informasjon nådde ut til minoritetsmiljøer på en rekke ulike språk.

Det store mangfoldet i hovedstaden rommer et stort potensial, men også utfordringer. For å nyttiggjøre seg av tros- og livssynssamfunnenes ressurser, og løse utfordringer raskt og effektivt, trengs to ting.

For det første trenger man en grundig oversikt over tros- og livssynsmangfoldet. For det andre trenger man en organisasjon som kan legge til rette for dialog og samarbeid tros- og livssynssamfunnene imellom, men også fungere som en partner og et mellomledd mellom tros- og livssynssektoren og kommunen.

Begge disse forutsetningene er nå på plass.

— Ingen dialoggrupper i Oslo

Behovet for oversikt er dekket gjennom to rapporter utarbeidet av Institutt for kirke-, religions- og livsynsforskning (KIFO) i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Oslo kommune har bidratt til å finansiere denne forskningen, og etablerte et eget tros- og livssynsutvalg, som leverte sin rapport «Tro det eller ei», i mai 2020.

Kunnskapen som trenges for å realisere byrådets målsetting om en helhetlig tros- og livssynspolitikk foreligger altså allerede, men har til gode å bli tatt i bruk. Vi venter nå spent på at bystyret skal behandle rapporten de selv har bestilt.

Hva gjelder behovet for en samarbeidsorganisasjon for tros- og livssynssamfunn i Oslo er også det i ferd med å komme på plass. Endelig vil mange si. Lokale dialoggrupper finnes over store deler av landet, og i alle de største byene, unntatt Oslo.

I stedet har STL sentralt tatt seg av samarbeidet med Oslo kommune. Ikke minst under pandemien, da et nært samarbeid var av stor betydning, ble det imidlertid åpenbart at det er et behov for et direkte samarbeid mellom Oslos tros- og livssynssamfunn og byens politiske ledelse.

— Konflikter løses før de eskalerer

Det vil være til god hjelp for kommunen slik at de får levert tjenestene som nå er nedfelt i ny lov om et livssynsåpent samfunn og berører helse, utdanning, kultur, arbeidsliv og gravplasser.

Tros- og livssynssamfunnene har ikke ventet passivt på at kommunen skal legge til rette for en slik organisasjon, men har selv tatt de nødvendige stegene for å opprette et lokalt samarbeidsråd i Oslo.

Med fødselshjelp fra prosjektkoordinator Djamel Selhi, ansatt i STL sentralt, er STL Oslo blitt til og har sitt offisielle stiftelsesmøte 21. oktober i rådhuset. Her vil byens ledelse være tilstede.

Bordet er altså dekket, og det er nå opp til Oslo kommune å gripe denne muligheten til å realisere visjonen om en livssynsåpen hovedstad.

Å bevilge kommunale midler til STL Oslo vil være en investering i en harmonisk hovedstad, hvor konflikter blir løst før de rekker å eskalere, og hvor byens minoriteter opplever å bli inkludert og verdsatt i enda større grad.