– Er det diskriminerende å ikke ville håndhilse på kvinner?

Diskrimineringsnemnda bestemte den i starten av desember at vikaren som ikke ville håndhilse på kvinner på jobben, ikke ble diskriminert da han ble nektet videre kontrakt.

Jeg opplever avgjørelsen som uheldig og ønsker å problematisere den.

Sekularismen står sterkt i Norge, og mange virker å forstå religionsfrihet som «frihet fra at jeg skal måtte forholde meg til din religion». Dermed er det lett å avfeie all religiøs praksis man ikke forstår og er enig i, som religiøs konservatisme.

Manglende kulturforståelse

Kanskje vil det å gi etter for enkelte typer konservativ religionsutøvelse føre samfunnsutviklingen i feil retning, spørsmålet er om dette gjelder all konservativ religionsutøvelse. Jeg har store vansker med å se at en ny måte å hilse på kan ha så stor effekt på samfunnet, er vi virkelig så lette å krenke?

Byrådsleder Raymond Johansen støtter Diskrimineringsnemnda.

«Når du velger å ta noens hånd, mens du avviser andres, er det et sterkt signal. Mange vil med rette føle seg avvist», sier byrådslederen. Det legges her et feilaktig premiss om at saken handler om å nekte å hilse på kvinner. Det ville i så fall vært mye verre.

Denne personen har hele tiden hilst på kvinnene, bare på en annen måte: han har lagt hånden på hjerte, bukket og smilt. En ærbødig og høflig måte å hilse på i mange kulturer. At det oppfattes som avvisning handler nok mest om manglende kulturforståelse.

Etnosentrisk avgjørelse

Det er gammeldags og komisk å mene at man blir fristet seksuelt av å håndhilse på en kvinne. Tankegodset kan vi gjerne ta et oppgjør med, men når vi føler oss diskriminert av at noen bukker lett med hånda på hjertet og smiler til oss, bedømmer Diskrimineringsnemnda hilsningen som mindre verd enn andre hilsninger.

Dette er etnosentrisk og i verste fall diskriminerende. Hadde vi ikke oppfattet hilsningsvarianten som feil eller dårlig, hadde vi heller ikke følt oss diskriminert.

Vi kan gjerne fortsette å håndhilse i Norge, det gjør de fleste, også muslimer. Men det er ikke den eneste måten å hilse på: Noen håndhilser vi på, noen nikker vi til, noen smiler vi og sier hei til, noen gir vi en klem.

Alt dette er norske måter å hilse på, og det er ulike grunner til at folk velger de ulike variantene. Hvorfor skulle det å inkludere en ny måte å hilse på plutselig kollapse hele den norske likestillingsutviklingen?

Det er trist

Vikaren har hele tiden vært tydelig om sitt ståsted og forklart sitt valg, helt siden før han var på intervju. At de valgte å skrive kontrakt med ham da, men nå har valgt å ikke forlenge den, fremstår merkelig for meg.

Siden vikaren har vært så åpen helt fra starten, må man gå ut fra at kollegene var klare over at han foretrakk å hilse på en annen måte. Hva er grunnen til at de etter ett år enda ikke har klart å venne seg til det, og fortsetter å rekke fram hånda og forvente at han skal ta den? For meg høres dette ganske demonstrativt ut, nesten provoserende. Mener man virkelig at håndhilsing er et krav for likestilling? Hilsing, ja! Hadde han nektet å hilse på dem, oversett dem, snudd ryggen til, hadde det vært en helt annen sak.

Mangfoldskompetanse er noe man stadig ser behov for rundt om i byen, og det jobbes aktivt med på mange fronter. Denne saken er for meg et eksempel på at vi enda har et stykke å gå før integreringstanken står sterkere enn assimileringstanken.

Denne saken kunne vært enkelt løst ved at de kvinnelige kollegene hadde nikket tilbake når han hilste på dem. I stedet har en arbeidsom mann med godt norsk språk og et ønske om og kapasitet til å bidra i samfunnet blitt erklært uønsket og satt på sidelinja. Det er trist.