DEBATT
Disability pride-flagget (innfelt) bør til topps i flaggstengene på Oslo rådhus, mener Simen Bondevik.
Foto: Annika Byrde / NTB (hovedbilde)
«I dag burde disability pride-flagget vaiet fra rådhusets flaggstenger»
Det minste Oslo kan gjøre er å heise disability pride-flagget for å vise at byen vår står sammen med Norges største minoritet i kampen for likestilling og mot diskriminering.
Flaggstengene utenfor Oslo rådhus blir jevnlig
brukt ved viktige solidaritetsmarkeringer. I november i fjor vaiet det
palestinske flagget og i juni var pride-flagget heist til topps. Jeg er glad
for at byen vår tar del i disse viktige markeringene. Men vi må også huske på
Norges største minoritet; tiden er inne for å heise disability pride-flagget
til topps!
Disability Pride Month markeres verden over
hvert år i juli, både for å feire det mangfoldet de av oss som har nedsatt
funksjonsevne utgjør og kjempe sammen for en likestilt verden.
Dessverre har også Oslo kommune en lang vei
igjen å gå for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være likestilt med
resten av byens innbyggere. For eksempel sperrer manglende universell utforming
og svakt BPA-tilbud mange ute fra lokalsamfunnet vårt.
Det minste Oslo kan gjøre er å heise
disability pride-flagget for å vise at byen vår står sammen med Norges største
minoritet i kampen for likestilling og mot diskriminering.
Fargene i flagget som brukes under markeringen
har konkrete betydninger. Den grønne stripen i flagget representerer sansetap,
den blå psykososiale funksjonsnedsettelser, den gule kognitive
funksjonsnedsettelser, den røde fysiske funksjonsnedsettelser og den hvite
udiagnostiserte og usynlige funksjonsnedsettelser.
I tillegg har flagget sort bakgrunn for å
minnes alle som har vært ofre for «ableist violence». Plasseringen av de
parallelle stripene symboliserer hvordan vi alle må stå sammen i kampen mot
diskriminering, selv om vi er forskjellige og med ulike funksjonsvariasjoner.
Selvsagt vil ikke flaggheisingen i seg selv gi
mennesker med nedsatt funksjonsevne i byen vår en bedre hverdag, men det vil
vise at Oslo mener alvor med å være en inkluderende by.
Videre trenger vi politiske tiltak som
styrking og sentralisering av BPA-ordningen, et løft for byens helse- og
omsorgstjenester og å gjøre universell utforming til standarden for all
byutvikling, offentlige bygg og offentlig kommunikasjon.
Jeg håper innsatsen for mennesker med nedsatt
funksjonsevnes rettigheter løftes høyere enn i dag på agendaen i Oslo bystyre.
En god start på dette viktige likestillingsarbeidet vil være å heise disability
pride-flagget på rådhusets flaggstenger.