Dinner til lunsj er både avslappende og litt høytidelig

Vi går fra julemarkedet i Spikersuppa, med tivolilyder og blinkende lys, og stiger inn i Dinners mørke og kinesiske univers en kald vinterdag.

De kaotiske lydene fra markedet byttes ut med dempede samtaler ved bordene, og vi kjenner stressnivået sakte men sikkert bli lavere. En ung servitør skiltet «under opplæring» på brystet kommer straks med menyen, og vi velger oss hver vår rett, en vegetarisk og en vegansk tofu-pot.

Valg er kanskje å trekke det litt langt, for det er bare én rett for vegetar og veganfolket, og det er den samme retten, men greit nok, la oss ikke mase med detaljer. Vi fant ikke noe vegansk på hverken Theatercafeen, eller Grand hotells meny, så dette er rene gavepakken i forhold.

Raskeste serveringen noensinne

Maten står på bordet i løpet av få minutter, faktisk har vi aldri fått mat så fort noe sted, og vi må minne den unge servitøren på at vi faktisk også har bestilt drikke til maten. Vi prøvde oss på «bare to glass vann», men det aner oss at det er ganske kostbart når vi ser flasken.

Rettene serveres rykende varm i noen små gryter som er plassert i små trestativ, og det ser lekkert og innbydende ut. Store biter tofu ligger på spenstige og fargerike grønnsaker i en sterk og god saus, og vi forsyner oss grådig.

Hva slags grønnsak er dette?

– Yummy, yummy, jeg har jo vært litt skeptisk til tofu, men det kan jo være så digg, særlig denne er toppers, den må være fritert! Men hva er dette for en grønnsak? spør Kristin.

Vi, grønnsakselskerne, har plutselig støtt på en ingrediens vi ikke umiddelbart kjenner til fra før. Så flaut. Og så gøy! Den er litt som vannkastanje i konsistensen, og minner litt om en epleskive av utseende.

– Du sier noe, sier jeg. Og hva slags sopp er dette? Jeg holder opp en fast sak som definitivt ikke er en vanlig norsk skogssopp. En av de asiatiske, ler Kristin.

Østerssopp?

Vi huier på servitøren som straks er på pletten.

– Vi lurer på hva dette er? Og denne soppen, er dette østerssopp?

– Eh, jeg vet ikke, stotrer den stakkars novisen.

– Kanskje du kan spørre noen? foreslår Kristin hjelpsomt, med sin aller mest tålmodige stemme. Ungdommen iler av sted.

Ingrediensliste fra kokken

Få strakser senere er han tilbake med en lapp, tydelig stolt.

– Her har dere alle ingrediensene, sier han, og presenterer en håndskrevet lapp. Vi er imponert. Det må kalles service, når man får hele ingredienslisten utlevert fra kokkens hånd.

De ulike soppene er henholdsvis shitake- og østerssopp. Den mystiske krispy ingrediensen er en chayote. En oransje grønnsak, som vi tippet som et gresskar, viser seg å faktisk være... gresskar.

Sterk og krydret mat

Maten er veldig god, sterk og krydret, og risen blir ikke engang spist opp, for porsjonene er store. Vi er riktignok på lunsj, men stemningen minner om middag, og den dempede belysningen og de lave lydene gjør at det blir et avslappende, men samtidig et litt høytidelig måltid.

Hit kan man fint ta med seg en kjøttis, og ikke frykte noen «jeg-savner-kjøttet mitt» utbrudd. Men har du lyst på noe annet enn kumelk i kaffen må du ta den et annet sted. Vi tror ikke de har plantemelk, det var i det minste det servitøren sa.

Dinner, Praktisk:

• Nærmeste holdeplass: Nationalteateret
• Adresse: Stortingsgata 22
• Toalett: Stilig og rent
• Kaffe: Servitøren tror ikke de har plantemelk

På jakt etter en vegetarisk lunsj. Her ligger flere veggismandager.