– Det såkalte «grønne skiftet» blir mest bare koseprat, skriver innleggsforfatteren - som har malt dette bildet for å illustrere tema.Maleri: Knut Bøe
– Det såkalte «grønne skiftet» blir mest bare koseprat
– Tvileren Tomas måtte se og ta på Jesu sårmerker før han trodde. Vi er som Tomas tvileren, vi tror ikke på miljø- og klimaødeleggelser før vi ser det. Det såkalte «grønne skiftet» blir mest bare koseprat.
Det hjelper ikke at vi hører om rapporter som forteller om dramatiske endringer i fugle- og dyrebestanden, og at ekstremvær og økende globale temperaturer er resultatet av menneskenes måte å leve på.
Men politikere og etatledere burde vite bedre. Forhold som handler om natur og klima burde mane til krig mot dette som faktisk truer kloden vår.
Innleggsforfatter Knut Bøe.Foto: Privat
Det såkalte «grønne skiftet» blir mest bare koseprat.
Ingen krig mot miljøødeleggelser
Da jeg spurte en nær venn hvordan det grønne skiftet påvirket hverdagen hennes, måtte hun tenke seg om før hun sa at jo, hun bruker egne handlenett i butikken istedenfor plastposer.
Annonse
Hva med deg, du ser vel egentlig ikke store forskjellen i levemåten din i dag i forhold til for femten -tyve år siden?
For min egen del opplever jeg ikke å delta i noen krig mot natur- og miljøødeleggelser.
Ingen måltall er nådd
Skiftende regjeringer og ministre forsøker å vise handlekraft ved å sette nye mål for et mer miljø- og klimavennlig samfunn.
Ingen måltall er foreløpig nådd, og for sikkerhets skyld settes det nye mål så langt frem i tid at verden og menneskene har enten glemt hva som ble skrevet i 2024, eller så er menneskene fra våre dager avgått på en eller annen måte når 2040 eller 2050 kommer.
Jo da, vi sorterer søpla vår, og dere som har hatt råd til å kjøpe elbil bruker den for hva det er verdt, det vil si for å tjene penger. Og en og annen ungdomsklasse rydder en sjelden gang plast i strandkanten.
Keiserens nye klær
H.C. Andersens eventyr «Keiserens nye klær» (1837) er blant annet et bilde på hvordan makthaverne kan forlede folket ved å innbille dem om en virkelighet som ikke finnes.
Inntil, som i eventyret, et lite barn roper ut: «Men han har jo ingen klær på!»
Jeg vil gjerne være det barnet når det gjelder Det Grønne Skiftet. Jeg vil gjerne være med å rope ut at det som makthaverne forteller oss om at vi når målet i 2042 er en historie som ikke er sann, og vi tar ikke Det Grønne Skiftet på alvor.
Satt litt på spissen er virkningen av dagens politikk langt på vei like virkningsfull som at ministeren en dag skulle komme til oss med en ny strategi; «Innen 2042 skal alle biler være grønne».
