anonymt barn
Fortvilet jente. Står alene og ensom utenfor et hus. FOTO: SCANPIX

– Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig

Mens byen gleder seg til jul, går noen barn sine egne veier, uten følge av voksne som gir dem nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. De trenger at du bryr deg.

Hege Hovland Malterud
Hege H. Malterud er direktør i barne- og familieetaten i Oslo kommune.
VårtOslo Julekalender

Det nærmer seg jul. Gatene er pyntet. Plassene og parkene har tent sine julegraner. Gavene er kjøpt inn. Maten er planlagt. Adventslysene tent. Vi kjenner det på luktene, på lyset, på lydene. Hele byen gleder seg.

Mens byen gleder seg, går noen barn sine egne veier, uten følge av voksne som gir dem nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig. Barn som har det vanskelig, har en tendens til å reagere med en oppførsel som er vanskelig å forstå, eller er vanskelig å oppdage eller er provoserende. Det gjør at barn som av ulike årsaker strever i hverdagen ofte får noe annet enn det de faktisk trenger.

Thea er grenseløs

Theas mamma er alvorlig syk, og pappa har blitt så lei seg. Han gråter nesten hele tiden, og noen dager klarer han ikke å strukturere hverdagslivet. Han glemmer å handle, pakke skolesekken, lage matpakke, finne fram vintertøyet.

Men du som er voksen og ser Thea litt på avstand, ser ikke det så lett. Det du ser er at Thea kommer alt for tidlig til følgeavtalen om morgenen, at hun blir så lenge når hun først er på besøk, at hun er ukritisk og grenseløs i møte med andre, at hun ofte har skitne og for lite klær.

Maria og Jonas har det tøft hjemme

Jonas er hele tiden redd for at pappa skal drikke for mye og at det skal bli farlig for mamma og lillebror der hjemme. Det er vanskelig for ham å være på skolen og på trening. Han vil helst gå hjem for å hjelpe til. Men du som er voksen og ser Jonas litt på avstand, ser ikke det så lett. Det du ser er at Jonas ikke hører etter, at han bare går sin vei, at han har store konsentrasjonsproblemer og at han nok en gang ikke har med seg det nødvendige utstyret til skolen og treningen.

Maria har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep hjemme. Det gjør at hun er redd, sint og i alarmberedskap hele tiden. Hun orker ikke tenke på alt som har skjedd og kan ikke tenke på annet. Men du som er voksen og ser Maria litt på avstand, ser ikke det så lett. Det du ser er at Maria slår, sparker, kaster, knuser, lugger og spytter på voksne og andre barn rundt seg. Hun ruser seg og skader seg selv.

Mohammed er usynlig

Mohammed flyktet til Norge sammen med familien sin for noen år siden. Han strever med å finne ut av dette nye landet. Foreldrene får ikke jobb og de har lite penger i hverdagen. Mohammed gjør så godt han kan og tenker at det beste han kan gjøre er å klare seg selv. Han ber ikke om hjelp, selv om han trenger det. Men du som er voksen og ser Mohammed litt på avstand, ser ikke det så lett. Du legger faktisk nesten ikke merke til ham.

Du som leser dette, kjenner kanskje et barn som fremstår på sånne måter. Det trenger ikke å bety at det er noe alvorlig galt hjemme. Men det kan bety det. Når vi vet at det kan bety det, er det viktig å undersøke mer. Derfor skriver jeg denne teksten mens byen gleder seg til jul. Jeg vil at du skal bry deg.

Burde fått hjelp

Det er lett å tenke at nå overreagerer jeg sikkert. Ingen vil være brysomme. Eller kanskje du er usikker på om du kan gjøre noe feil. Eller kanskje du tenker at du hører så mye rart om barnevernet at det er best å holde seg unna.

Barn i barnevernet har delte erfaringer. Noen har blitt møtt av kjærlighetsfulle, kloke og kompetente voksne med overskudd og kunnskap til å se, forstå og hjelpe. De forteller at de fikk hjelp som hjalp. Mange barn i barnevernet forteller at det oppleves som deres redning. Andre forteller at de ikke fikk det de trengte. De kunne og burde fått bedre hjelp. Felles for dem er at de forteller at de skulle ønske noen hadde brydd seg tidligere. «Det var jo mange som så at det ikke var som det burde være. Men ingen gjorde noe.» Deres erfaringer forteller oss at det er bedre at du bryr deg enn at du lar være.

De trenger at du bryr deg

Det første og viktigste du kan gjøre er å ta deg litt ekstra tid. Prøv å se bak den rare eller dårlige oppførselen. Hva er det barnet forsøker å fortelle? Prøv å se det usynlige, det du ikke legger merke til. Prøv å forstå og hold mulighetene åpne for at det er mye du ikke ser. Alle barn trenger å bli sett og møtt med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Hvis du blir bekymret for at situasjonen er alvorlig for barnet, kan du ta kontakt med barneverntjenesten i bydelen eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge, på nummer 116 111. Da får du snakke med en fagperson som kan hjelpe deg. De er trente på å vurdere din bekymring sammen med deg. Du trenger bare å fortelle med egne ord hva du har sett, hørt og observert.

Vanskelige barn finnes ikke, men det finnes barn som har det vanskelig. De barna trenger voksne som har mot til å se dem, høre på dem, prøve å forstå dem og å handle. De trenger at du bryr deg.  Det kan gjøre forskjellen. God og omsorgsfull advent!

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer