— I Oslo er folk flest ikke-religiøse

I mange avisoppslag gis det inntrykk av at religiøsiteten blomstrer i Norge selv om medlemstallet i Den norske kirke synker. Sist blant annet i artikkelen «Åndelig, uten et trossamfunn» i Vårt Land den 21. mai i år.

Det er lett å forstå at prestene forsøker å redusere inntrykket av nedgang, men journalister og forskere bør ha en mer nyansert forståelse av utviklingen.

— Oslo langt under landsgjennomsnittet

Oppslutningen om kristendommen er raskt synkende i Norge, mye raskere enn medlemstallet i Den norske kirke tilsier, og utviklingen går fortest i Oslo. Den største endringen de siste tiårene er at folk flest sier at human-etikken eller humanismen er livssynet som står dem nærmest.

Det går frem av rapporten «Livssynslandskapet i Oslo 2020» som Human-Etisk Forbund publiserte 19. april i år. I Oslo i 2020 var 47 prosent medlem i Den norske kirke, 20 prosent var medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn, mens 33 prosent ikke var medlemmer noe sted.

I Oslo og Akershus er det nå 57 prosent av innbyggerne som sier at de har et human-etisk eller humanistisk livssyn, mens bare 37 prosent sier de har et kristent livssyn. Om lag en firedel av de som har et kristent livssyn er medlem av et annet trossamfunn enn Den norske kirke (frikirker, katolikker, etcetera).

— Få gifter seg i kirken

Norsk Monitor viste i 2020 at for hele landet har andelen av befolkningen som tror på Gud sunket fra 53 til 30 prosent på 35 år, mens andelen som ser på seg selv som personlig kristne ligger stabilt på drøyt 20 prosent. Det henger dårlig sammen med kirkens medlemsandel som på landsbasis i 2021 har sunket til under 65 prosent, og som i Oslo sank til 43,3 prosent, ifølge tall SSB offentliggjorde tidligere i år.

Vår erfaring er at mange står i kirken av gammel (u)vane, eller ikke kjenner til at de står registrert som kirkemedlemmer. Rapporten viser at over en tredel av kirkens medlemmer i Oslo sier at det human-etiske livssynet, og ikke det kristne, står deres eget livssyn nærmest. Bare halvparten av kirkemedlemmene i hovedstaden døper sine barn, og kun cirka 700 av 5.500 par bruker kirken når de skal gifte seg.

Av de som sier det human-etiske livssynet står dem nærmest, er fortsatt mange medlem av Den norske kirke, noen er medlem i Human-Etisk Forbund, mens de fleste ikke er organisert. Av alle osloinnbyggere som ikke er medlem i noe tros- eller livssynssamfunn, sier over 90 prosent at det er human-etikken som står deres livssyn nærmest.

— Stadig flere i Oslo er ikke-religiøse

Den viktigste utviklingen i Oslo de siste tretti årene er altså ikke at vi har fått noen flere katolikker og muslimer på grunn av innvandring, men at en stadig større del av befolkningen har et ikke-religiøst livssyn. Det er all grunn til å tro at utviklingen vil gå samme vei i resten av landet, først i de store byene.

Oslo kommune har nå en historisk mulighet til å vise at de forstår livssynsutviklingen, og utarbeide en livssynspolitikk som viser at kommunen selv tar ansvar for alle sine innbyggere. Dette omfatter også folks eksistensielle og omsorgsmessige behov. Kommunen bør bruke tros- og livssynsamfunn, inkludert Den norske kirke, bare til helt spesielle oppgaver, som samtaletjenester i institusjoner når dette konkret ønskes av innbyggeren.

For å ivareta tros- og livssynsfriheten, er det nødvendig at det livssynsåpne samfunnet tilpasser seg den faktiske relasjonen befolkningen har til religion og livssyn. Tiden da kirken var standardløsningen for alle er for lengst over.