Om et dikt lyser opp foran deg på banen eller trikken, ikke bli overrasket. Det er Sporveisdikt

Fredag ble Sporveisdikt lansert; en serie utvalgte dikt som presenteres om bord på trikk, T-bane og enkelte T-banestasjoner i tiden fremover.

Målet er å ta poesi ut i byen, og gi innbyggere og besøkende i Oslo en kulturopplevelse. Prosjektet organiseres av Den norske Forfatterforening og Sporveien.

Blir møtt med dikt på banen

– Vi bruker mye av fellesskapets penger på å støtte et levende kulturliv i byen vår. Da er det også viktig å sørge for at kunst er tilgjengelig for alle, til og med når vi ikke oppsøker den selv. Mange som ikke ville dratt på en poesikveld eller kjøpt en diktsamling kommer til å bli møtt med dikt på banen, på trikken og midt i morgenrushet på Jernbanetorget. Det er skikkelig kult, sier kulturbyråd, Omar Samy Gamal.

Plakatene med dikt på trikk og T-bane når om lag en halv million mennesker hver eneste dag. I tillegg vises diktene i på utvalgte T-banestasjoner.

– Vi er veldig glade for å kunne gi byen denne gaven i form av utvalgte dikt, sier Torgeir Kristiansen, Sporveiens direktør for kommunikasjon, i en pressemelding.

Flere får oppleve poesien

De fire diktene i første runde henger fra 7. mars til 21. mars. I løpet av 2023 vil det være to runder til med Sporveisdikt, samt tre nye runder i 2024. Diktene profileres også på Sporveiens Instagramkonto.

Det er Forfatterforeningen som har satt ned utvalget som velger dikt.

– Det er ikke nok at poesien er tilgjengelig, den må også løftes frem og pekes på. Sporveisdikt bidrar til at flere ser og opplever poesien, den kommer folk i møte, sier Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening.

Diktene i første runde

Diktene som skal henge på trikker, T-baner og T-banestasjoner i mars er skrevet av Brynjulf Jung Tjønn (1980), Nils Chr. Moe-Repstad (1972 – 2022), Sarah Zahid (1996) og Geir Halnes (1976).

Dikterne som representeres med dikt som får henge på plakat på trikk og T- bane har ulike aldre, bakgrunn, etnisitet, kjønn, målform og legning, og de viser også mangfoldet innenfor selve lyrikksjangeren. Målet er at flest mulige lyriske uttrykksformer skal komme passasjerene til gode.