– Vi tror det er åpenbart hvem som faktisk undergraver demokratiet

I et innlegg i VårtOslo påstår Lene Auestad at «Den store utskiftningen» er en konspirasjonsteori.

Hun oppfordrer Deichman Bjørvika til å nekte oss å bruke deres lokaler til å avholde en pressekonferanse med forfatteren Renaud Camus, som er opphavsmannen til dette uttrykket.

Kan ikke ha lest Camus

Hvis Auestad hadde lest Camus, ville hun ha oppdaget at «Den store utskiftningen» er hans betegnelse på en samfunnsutvikling som ingen bestrider at er reell. Han argumenterer også eksplisitt mot de som tror utviklingen skyldes en konspirasjon.

Vi har påpekt dette tidligere i et innlegg i Samtiden der vi siterer noe av det Camus skriver om dette og i flere andre innlegg i NRK Ytring, Agenda Magasin og Dagsavisen.

Auestad har tydeligvis ikke lest noen av dem. Camus oppfordrer til ikkevold. Når Auestad påstår at vi og Camus fremmer en voldelig ideologi, avslører hun igjen sin uvitenhet.

Hadde hun lest Camus, ville hun visst at et sentralt omdreiningspunkt i hans tenkning er ikkevoldsbegrepet in-nocence, som han har utmyntet, og som kan oversettes med «ikke-skadeforvoldelse».

Camus oppfordrer svært tydelig til in-nocence – han har sågar stiftet et parti som heter Partiet for in-nocence, og han begrunner sin motstand mot masseinnvandring nettopp med at den forvolder skade, ettersom den blant annet fører med seg mye kriminalitet.

Den store utskiftningen

Når Auestad hevder at idéen om utskiftning kan spores tilbake til antisemittiske konspirasjonsteorier, viser hun enda en gang at hun ikke har lest Camus.

Han skriver i boken Dere skal ikke erstatte oss! at han har hentet uttrykket «folkemord ved utskiftning» fra den svarte poeten Aimé Césaire, en kommunistisk borgermester i byen Fort-de-France på øya Martinique i Fransk Karibia gjennom 56 år. Han utmyntet begrepet for å beskrive den, etter Césaires syn, altfor store innvandringen til øygruppen av folk fra Frankrike.

Om begrepet «Den store utskiftningen» forteller Camus at dette navnet «tilfløt meg sannsynligvis via delvis underbevisste historiske erindringer om Le Grand Dérangement (den store forflytningen) av akadierne i det 18. århundres Canada».

Han sier veldig tydelig at han ikke tror jødene står bak vår tids befolkningsutskifting i Vest-Europa, fordi «det ville være overraskende hvis jødene skulle ha hovedansvaret for et fenomen … som de selv er det første offeret for», med henvisning til at det i hovedsak er muslimer som står bak vold mot jøder i Vest-Europa.

Blindsoner

Vi er enige med Auestad i at bibliotekene har en folkeopplysningsfunksjon. Bibliotekene ville fylle denne funksjonen ved å la Camus bruke deres lokaler til å opplyse om hva han faktisk mener og har skrevet.

Det er direkte komisk at Auestad fremstiller det som om biblioteksjefen på Deichman vil videreformidle en «forvrengt forståelse av hva språk, kommunikasjon, formidling og propaganda innebærer» ved å la oss få bruke deres lokaler til å avholde vår pressekonferanse med Camus.

Det er jo Auestad som videreformidler en forvrengt forståelse av en forfatter hun ikke har lest, mens vi vil bruke bibliotekets lokaler til å formidle hva han faktisk skriver.

Og det blir tragikomisk når hun påstår at det «undergraver vårt demokratiske og inkluderende samfunn» å gi Legatum Publishing og Renaud Camus «en plattform i bibliotekene», når det hun oppfordrer til er eksklusjon av en forfatter fordi hun er uenig med ham. Inkludering og demokrati er jo å slippe til alle stemmer, uansett hva de mener.

Vi støtter full ytringsfrihet

Hvem undergraver demokratiet? Auestad er på villspor når hun fremstiller det som om vi har som «bevisst strategi å bruke demokratiske verdier mot demokratiene selv» og at vi «nekter andre ytringsfrihet». Hvor har hun dette fra?

Hadde hun lest ovennevnte innlegg i NRK Ytring eller vårt åpne brev til Forleggerforeningens medlemmer, hadde hun fått med seg at vi støtter full ytrings- og forsamlingsfrihet for alle, uansett hva de mener. Det gjør ikke Auestad.

Hun vil begrense forsamlingsfriheten til folk hun er uenig med. Vi tror det er åpenbart for leseren hvem som faktisk undergraver demokratiet.

I vår ytring på NRK fremgår det også at en annen av våre forfattere som har blitt beskyldt for å være «anti-demokratisk» og «fascist» av noen som ikke har lest ham, viser seg å være – når man tar seg bryet med å lese hva han skriver – en antifascistisk, prodemokratisk ytringsfrihetsfundamentalist som går inn for å styrke og revitalisere demokratiet.

Pluss

Roser Knut Skansen for å nekte forlag å bruke Deichman til lansering av fascist-bok

Stigmatiserende og ekskluderende

Auestad skriver at «fascistenes nyttige idioter er de som hjelper dem, skritt for skritt, til å flytte grensene for hva det er tillatt å si og hvor langt det er sosialt akseptabelt å gå i å hetse og trakassere våre medborgere».

Hun ser ikke ut til å reflektere over at hun er med på å hetse og trakassere sine medborgere når hun er en del av et miljø som anser det som sosialt akseptabelt å kalle forfattere man ikke har lest for fascist, rasist, høyreekstremist og konspirasjonsteoretiker.

Dette er svært stigmatiserende og ekskluderende merkelapper, og mange kvier seg for å delta i samfunnsdebatten av frykt for å bli kalt slikt.