– Arrangementet biblioteksjefen stoppet på Deichman var ment å opplyse om hva Camus faktisk mener

VårtOslos artikkel om Deichman Bjørvikas avvisning av vårt forlag inneholder flere grove faktafeil.

Hvis VårtOslos journalist eller kulturbyråden hadde lest noen av Camus’ bøker, ville de ha visst at påstanden om at han sprer konspirasjonsteorier, rett og slett er faktuelt feil. «Konspirasjonsteorien» han beskyldes for å spre, «Den store utskiftningen», er ikke annet enn Camus' navn på en samfunnsutvikling som ingen bestrider at er reell.

Kommunen legger Tryvannstårnet ut for salg

Alle som leser Camus’ bok Dere skal ikke erstatte oss! vil oppdage det. Der forklarer Camus hvordan han fikk idéen til uttrykket «Den store utskiftningen» og hva han legger i det. Han argumenterer eksplisitt mot de som tror utviklingen skyldes en konspirasjon.

Folkeopplysning

Arrangementet biblioteksjefen nektet oss å gjennomføre på Deichman er ikke en boklansering, som det står i VårtOslos artikkel, men en pressekonferanse, hvis formål er å opplyse om hva Camus faktisk mener og har skrevet, nettopp fordi «Den store utskiftningen» fremstilles som en konspirasjonsteori i mediene av journalister som ikke har lest Camus. VårtOslos artikkel er et slående eksempel på at det er behov for en slik pressekonferanse.

Kulturbyråden viser at han ikke har lest arrangementsteksten når han påstår at vårt arrangement vil foregå «uten motstemmer». Vi har satt av en og en halv time til spørsmål, der alle fremmøtte kan stille så harde og konfronterende spørsmål til Camus som de måtte ønske, og vi har invitert Camus' kritikere til å gjøre nettopp det.

Camus oppfordrer til ikkevold

Den groveste feilen i VårtOslos artikkel, er påstanden om at Camus har inspirert terrorhandlinger. VårtOslo nevner ikke hvilke, men det er særlig det grusomme terrorangrepet i Christchurch i New Zealand i 2019 som Camus har blitt beskyldt for å ha inspirert, siden gjerningsmannen publiserte et manifest med tittelen «Den store utskiftningen» rett før angrepene.

To domstoler i henholdsvis New Zealand og Frankrike har fastslått at gjerningsmannen, Brenton Tarrant, ikke var inspirert av Camus. Tarrant kunne ikke fransk og hadde ikke hørt om denne franske forfatteren.

Den eneste «koblingen» mellom terroristen og Camus var at Tarrant benyttet uttrykket «Den store utskiftningen», som har spredt seg i offentligheten etter at Camus utmyntet det i 2011. Hvis det ikke skal mer til enn dette for å bli beskyldt for å inspirere terrorhandlinger, kan man beskylde alle politikere, akademikere og forfattere som sier at arbeiderklassen blir undertrykt, for å hisse til terror, siden venstreekstreme terrorister begrunner sine handlinger med at de kjemper for å frigjøre arbeiderklassen fra undertrykkelse.

Dersom Tarrant hadde lest noe av Camus, ville han ha sett at Camus oppfordrer eksplisitt til ikkevold. Et sentralt omdreiningspunkt i Camus’ tenkning er ikkevoldsbegrepet in-nocence, som Camus har utmyntet, og som kan oversettes med «ikke-skadeforvoldelse». Camus tar kraftig til motmæle mot voldsbruk, og terrorhandlinger er således direkte i strid med Camus’ idéer.

Blindsoner

Det slutter aldri å forbløffe meg at folk som formidler resonnementer av typen «Camus’ retorikk inspirerer til vold», ikke reflekterer over hvor påfallende det er at slik logikk aldri brukes mot venstrefolk som er inspirert av Marx eller fredelige muslimer som anser Koranen for å være Guds ufeilbarlige ord. Marx’ idéer har inspirert terrorister.

Det fins ingen oppfordringer til drap som i noe Camus har skrevet. Tvert imot oppfordrer han konsekvent og eksplisitt til in-nocence. Likevel er mediene fulle av slike grove anklager mot Camus, mens venstresiden og islam går fri.