De forlatte byggene i byen

Styreleder Fredrik Flem ønsker at noen skal ta ansvar for tomtas tilstand. Foto: Stig Jensen
Styreleder Fredrik Flem ønsker at noen skal ta ansvar for tomtas tilstand. Foto: Stig Jensen

– Kommunen burde gripe inn. Dette huset er til skade for nabolaget, sier Fredrik Flem, styreleder i Rosenhoffgata 2

— Vi har hatt gjentatte innbruddsforsøk og må årlig betale for å forhindre at rottene sprer seg, det er et problem for oss i nabolaget, sier Fredrik Flem. Han og sameiet mener kommunen burde gripe inn og kreve at tomta blir ryddet opp.

Publisert Sist oppdatert

I en stikkvei fra Trondheimsveien tar en asfaltert stripe deg rett tilbake til en annen tid. Da bygrensa i Oslo var mindre og murtvangen presset trehusbebyggelsen helt til utkanten av by’n. I sin enkle forfatning står de gamle trehusene der som små påminnelser om et liv preget av magre måltider og dårlig isolasjon, men også epleslang, gjemsel og boksen går.  

I dag er Rosenhoffgata alt annet enn fattigslig i sin fremtoning. Men midt iblant nyoppussede fasader står et toetasjers hus fullt til randen av skrot. Bak godt låste smijernsporter står det rustne biler og en drøss med gamle sykler.

De forlatte byggene i byen:

  • Oslo har større befolkningsvekst enn andre kommuner og et økende behov for arealer.
  • Allikevel har byen mye tom bebyggelse. 70 av disse er kommunale.
  • I bydelene finnes et aktivt naboskap med gode idéer og frivillige ressurser, men mange opplever det som vanskelig å trenge gjennom med egne forslag.
  • I denne serien ønsker vi å sette lys på byens tomme bygg, hva de betyr for nærmiljøet og hvorfor de står tomme.
  • Serien er støttet av Fritt Ord.

Rosenhoffgata 2E:

  • Rosenhoffgata har en egen stripe med eldre trehusbebyggelse fra 1890-årene.
  • Som følge av Oslos økende boligpriser, er idag de vesle arbeiderboligene fra århundreskiftet verdt flerfoldige millioner.
  • Eieren av det hvite trehuset i Rosenhoffgata 2E har allikevel ikke valgt å hverken bebo eller selge huset sitt. I stedet er det fylt til randen med skrot og rustne biler.

Fredrik Flem, styreleder i sameiet Rosenhoffgata 2 og nærmeste nabo til huset, er ikke særlig begeistret for byggets tilstand.

— Det er så ironisk at dette bygget får stå slik og forfalle, mens vi som bor her ikke får lov til å lage balkonger en gang, sier han. Sammen med naboene er han særlig lei av at huset også utgjør en sikkerhetstrussel for naboene.

Rotter og innbrudd

Huset, som står i Rosenhoffgata 2E, har ifølge saksinnsyn mottatt klager fra iltre naboer og byetater helt siden 2009. Men ettersom huset er privateid, er det ikke lett å pålegge eier å rydde opp tomta. Noe Flem irriterer seg over.

— Når det ser så forfallent ut som det gjør, tiltrekker det seg innbruddstyver og kriminell aktivitet. Vi har hatt gjentatte episoder med innbruddsforsøk, noe alle som bor her syns er veldig ubehagelig, forteller han og legger til at tomtas tilstand også har blitt en utgift for sameiet.

Det høye stålgjerdet til huset er låst igjen med en sykkellås. Foto: Stig Jensen
Det høye stålgjerdet til huset er låst igjen med en sykkellås. Foto: Stig Jensen

— Denne skraphaugen er det rene paradiset for rottene, noe som koster oss 3500 kroner årlig å forhindre at sprer seg, sier han og legger til at naboene også er redde for at skrotet en gang vil ta fyr.

— Huset er jo i faresonen for å brenne ned dersom noe av skrotet tar fyr, og det kan fort bli farlig for oss, sier han til VårtOslo.

Ønsker å samarbeide med huseier

Den indre gårdstrappa er i dårlig forfatning. Foto: Stig Jensen
Den indre gårdstrappa er i dårlig forfatning. Foto: Stig Jensen

Ifølge Flem har naboene gjentatte ganger forsøkt å henvende seg til huseier uten svar. Også VårtOslo har vært i kontakt med husets eier, som idag bor utenfor Oslo, men han ønsker ikke å kommentere saken.

— Vårt største ønske er at noen tar ansvar. Vi har forsøkt å ta kontakt og foreslå et samarbeid om opprydding, men har ikke nådd frem. Vi har gitt opp litt nå, sier han.

Ifølge Flem har politiet valgt å ignorere saken.

— Det var en nabo her som fortalte meg at politiet ikke gadd å komme hit da vi hadde et innbruddsforsøk, ettersom de mente tomta selv var ansvarlig for å tiltrekke seg innbrudd. Det sier jo litt om tilstanden vi har her, sier han og sukker.

— Kommunen burde gripe inn

Men selv om huset er eid privat, mener Flem at kommunen burde stille strengere om opprydding.

— Jeg mener det finnes noen regler som tilsier at kommunen skal gripe inn dersom tomtas tilstand går negativt utover naboene, sier han og forteller at nabolaget allerede har sendt inn klage til plan- og bygningsetaten.

— Vi har ikke noen store forhåpninger, men vi må prøve å gjøre det vi kan, sier han.

Husets to etasjer har ikke vært bebodd av folk på mange år. Naboene mener husets tilstand går ut over sikkerheten i nabolaget. Foto: Stig Jensen
Husets to etasjer har ikke vært bebodd av folk på mange år. Naboene mener husets tilstand går ut over sikkerheten i nabolaget. Foto: Stig Jensen

— Saken er ikke lukket

I plan- og bygningslovens paragraf 31-3 står det at kommunen kan pålegge eier å sikre og sette i stand tomta si dersom dens tilstand utgjør fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø i sine omgivelser.

Men ifølge plan- og bygningsetaten er ikke dette tilfelle i Rosenhoffgata 2E.

— Ordlyden i loven tilsier at det skal en del til før kommunen griper inn og pålegger eiere å rydde opp på tomten sin, skriver de i en e-post til VårtOslo og informerer om at det ikke er fattet noe vedtak eller krav om såkalt tvangsmulkt i Rosenhoffgata 2E.

Rustne biler pryder bakgården til Rosenhoffgata 2E. Foto: Stig Jensen
Rustne biler pryder bakgården til Rosenhoffgata 2E. Foto: Stig Jensen

Men etaten kan allikevel informere om at saken ikke er lukket.

— Det er usikkert om kommunen gjennom plan- og bygningsloven har mulighet til forfølge denne saken videre. Saken er imidlertid ikke lukket, og vi følger med på hva som skjer på eiendommen, skriver de til VårtOslo og legger til at de er klar over at naboene ikke er fornøyd med hvordan tomta ser ut.

— Vi har forståelse for at det er en belastning for nærmiljøet at eiendommen ser ut og brukes som den gjør, skriver de til VårtOslo.

Les om flere av De forlatte byggene i byen