— De arkitektoniske mesterverkene som historieløse politikere fjernet i Oslo

I etterkrigstiden tok Oslos politikere, i tospann med samtidens arkitekter, historieløse beslutninger om å rive mange av byens arkitektoniske mesterverk.

Oslo er byen i mitt hjerte. Mitt forhold til byen begynte en gang på slutten av 60-tallet, da jeg tok mine første skritt i bakkene på St. Hanshaugen. Siden den gang har byen gitt meg utallige gode opplevelser, som nå har blitt til gode minner.

Min interesse for byens historie har vært konstant, og på mine utallige byvandringer har jeg ofte fundert over hvordan det så ut og hvordan livet var i Oslos forgangne tider. Det finnes heldigvis mange skrevne og visuelle skildringer fra livet i det gamle Oslo. For de som er nysgjerrige på Oslos historie, vil jeg absolutt anbefale et besøk på Oslo Bymuseum og Norsk Folkemuseum.

Oslo er i hovedstadssammenheng en unik blanding av natur og storby og har svært mye å tilby på de fleste områder. Men det Oslo mangler er monumental klassisk arkitektur.

En stor del av forklaringen skyldes naturligvis Norges beliggenhet og stilling i Europa på 17- og 1800-tallet, men dessverre er ikke det hele årsaken.

— Mulig å bygge nytt uten å ødelegge det gamle

I motsetning til mange andre europeiske byer, som etter krigen valgte å rekonstruere sine gamle bydeler og klassiske arkitektur, valgte Oslos politikere, i tospann med samtidens arkitekter, å rive mange av byens arkitektoniske mesterverk – uten annen begrunnelse enn byfornyelse.

Hadde det ikke vært for disse historieløse beslutningene, hadde vi i dag hatt våre klassiske flotte byggverk intakt.

En by skal naturligvis også ha sin samtidsarkitektur. Likevel er jeg av den oppfatning at det bør være mulig å bygge nytt uten å ødelegge det vi allerede har. Således er byområdet Barcode et godt eksempel – ny moderne arkitektur, uten å fortrenge verneverdig gammel bebyggelse.

Men det finnes altså mange eksempler på selvforskyldt tapt arkitektur i Oslo. Nedenfor har jeg beskrevet en vandring i mitt eget nærområde, der vi også finner noen av de sørgeligste eksemplene på dette.

Mogens Thorsens stiftelse

Vi starter i Drammensveien 35, ved Mogens Thorsensstiftelse. Her sto et av Oslos flotteste monumentale bygg, oppført i 1895 på løkken Bellevue.

Bygget ble kjøpt av Norsk Hydro på 50-tallet, og rivingen av det over 100 meter lange slottslignende bygget ble påbegynt i 1956. I dag troner det funksjonalistiske Hydrobygget tomten.

Stiftelsen eksisterer fortsatt, men det er lite ved dagens bygning i Niels Juels gate 17 som minner om det opprinnelige bygget.

For de polarinteresserte kan nevnes at det var utenfor Mogens Thorsens stiftelse at polarfareren Hjalmar Johansen valgte å avslutte sitt eget liv i 1913.

Bildene nedenfor viser bebyggelsen rundt århundreskiftet, og Hydrobygget som stiftelsen etterhvert måtte vike plassen for.

Det engelske kvarter

Turen går videre til Drammensveien 26 og det vakre palasslignende boligkomplekset Det engelske kvarter, som ble oppført for å avhjelpe mangelen på høystandard boliger på Oslos vestkant.

Kvarteret besto av syv villaer i rekke, omkranset av to lave leiegårder. Leilighetene hadde innlagt bad og sentralvarme og var svært luksuriøse ut fra tidens standard. Bygningene hadde sin inspirasjonskilde i de engelske byhusene, derav navnet Det engelske kvarter.

På slutten av 50-tallet vedtok bystyret som ledd i byfornyelsen, riving av bebyggelsen. I 1962 var kvarteret historie og det nye, mye kritiserte, Industriens- og Eksportens Hus (Ind-Eks-huset) tok form. En flott modell av det opprinnelige kvarteret kan besiktiges på Oslo Bymuseum.

Bildene nedenfor viser det opprinnelige engelske kvarter og dagens Ind-Eks-hus.

Kong Oscars Minde

Vi spaserer videre til Kong Oscars Minde i Drammensveien 18, oppført på tomten som inntil nylig huset USAs ambassade.

Bygningen som på folkemunne ble kalt “Frøkenklosteret”, skulle gi rimelig husrom til eldre ugifte kvinner fra samfunnets “finere lag”, og var bygget i vakker nyromansk stil.

Bygget ble revet på midten av 50-tallet for å gi plass til ambassaden.

Selv om den vakre bygningen er borte eksisterer stiftelsen den dag i dag, og deres kontorer i Oscars gate 30 inneholder også en del av det originale interiøret fra Drammensveien 18. Stikk innom og ta en kikk!

Bildene nedenfor viser Kong Oscars Minde tidlig på 1900-tallet og dagens fraflyttede amerikanske ambassade.

Victoria terrasse og Ruseløkkbasarene

Vi nærmer oss sentrum og tar en tur innom Victoria terrasse, oppkalt etter datidens svenske kronprinsesse. Bygget som ble oppført på slutten av 1800-tallet ble bygget på de gamle Ruseløkkbasarene, og var datidens flotteste leilighetskompleks.

Under krigen hadde Gestapo hovedkvarteret sitt her, og to allierte bombingsforsøk var nær ved å ødelegge bygningene. 106 mennesker som befant seg i området mistet livet, men bygningene sto tilnærmet uberørte tilbake.

Av mer oppløftende historier kan nevnes at Ibsen bodde og skrev to av sine største verk i sydfløyen, og at operasangeren Kirsten Flagstad hadde sin barndom her.

Store deler av Victoria terrasse står fortsatt, men det totale stilbrudd som rivingen av basarene og den påfølgende oppføringen av Vikaterrassen medførte, gjør at området har mistet sin estetiske helhet.

Bildene nedenfor viser Victoria terrasse med Ruseløkkbasarene og dagens Vikaterrasse.

Christiania Tivoli

Vi avslutter vår ferd ved Høyres Hus i Stortingsgata. Her, mellom Klingenberggata og Roald Amundsens gate, lå tivoliområdet. Området huset forlystelsesstedet Klingenberg fra 1600-tallet frem til første halvdel av 1800-tallet, derav navnet Klingenberg, hvor første ledd har sin opprinnelse fra det gamle norske ordet for å skåle.

Fra midten av 1800-tallet fikk området en mer respektabel form og tiltrakk seg også byens “bedre borgere”. Det sies at både Ibsen og Aasen var en del av det faste klientellet.

I 1876 ble stedet renovert etter modell fra Tivoli i København, da under navnet Christiania Tivoli. Det ble oppført en sirkusbygning på området som bl.a huset varietéforestillinger av høy kvalitet, og i 1896 også Skandinavias første filmfremvisning. Tivoliområdet inneholdt også en skøytebane, og fikk elektrisk belysning lenge før gatene i byen forøvrig.

Som følge av saneringsplanene for området og plasseringen av det nye rådhuset, ble Tivoliporten og Cirkusbygningen vedtatt revet. Den siste bygningen på området møtte sitt endelikt i 1937, og markerte slutten på et område av stor kulturhistorisk betydning.

Bildene nedenfor viser det opprinnelige Tivolibygget, og det samme hjørnet med dagens Høyres Hus.

— Gjenreis mesterverkene!

Mye Oslohistorie har gått tapt på grunn av historieløse beslutningstakere. De ovennevnte er kun en håndfull blant mange.

I nyere tid har heldigvis synet på bevaring av historisk arkitektur endret seg noe. Moderne arkitektur har i større grad fått sin plass i egne bydeler, og den gamle arkitektur føles noe høyere verdsatt.

Likevel har vi i Norge langt igjen i forhold til mange andre europeiske land, som i disse dager river 60- og 70-tallsarkitektur for å gi plass til den opprinnelige klassiske arkitekturen. Et par av de beste eksemplene her er gjenreisningen av Berliner Stadschloss i Berlin, og tilsvarende gjenoppbygging av Altstadt i Frankfurt.

Hva med oss? Kunne vi istedenfor å gjenreise Regjeringskvartalet i moderne form, gjenreist det flotte Empirekvartalet som opprinnelig sto der? Hva med Ind-Eks-huset – kunne det vært revet for igjen å gi plass til Det engelske kvarter?

I mellomtiden – opplev det klassiske Oslo med en omvisning på Oscarshall, gå en tur i Kvadraturen, og besøk Akershus Slott.

Vi avslutter ved begynnelsen, altså det første bildet i dette innlegget. Bildet viser Empirekvartalet under riving - Grubbegata til venstre, Hospitalgata til høyre, juni 1956. Kvartalet med det staselige navnet ble erstattet av... regjeringskvartalet.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i bloggen Herrekollektivet.