Scenelangs

Jim Swann ble kveldens høydepunkt. Foto: Tone Brandal
Jim Swann ble kveldens høydepunkt. Foto: Tone Brandal

Morsom kveld på Godthåb. Vi følte oss hensatt til standupens barndom her i byen

Det ble en morsom kveld på Grønland. Vi fikk framvist minst én som så absolutt ikke burde stå på en scene og som muligens var resultat av veddemålet «Tre pils på at jeg tør å gjøre fem minutter standup!»

Publisert Sist oppdatert

Illegal Comedy er et nytt konsept for engelskspråklig standup på utestedet Godthåb på Grønland.

Lokalet er da ganske morsomt: Opp en tretrapp og inn i et blandet møblert rom, innredningen er plukket herfra og derfra på bruktmarkeder, som trenden krever. Tresøyler er kledd opp med juletrelys, diskokula er på plass i taket og digre grønne planter er spredd rundt. Vi blir hyggelig mottatt av Aryan i døra, en ung mann med strikkelua nedover ørene og tonnevis av hjertevarm utstråling.

Scenelangs

Scenelangs rapporterer fra Oslos små scener for standup, impro og alt i mellom. Spalten skrives av satiriker Dagfinn Nordbø, og bildene tas av Tone Brandal.

Engelskspråklig standup

Det skal altså være engelskspråklig standup. Vi regner da med at publikum er hovedsakelig engelskspråklige, men det stemmer ikke i det hele tatt. Vi går også ut fra at utøverne har engelsk som morsmål, men det stemmer heller ikke.

Det gjaldt to av seks komikere. Og la det være klart: Å bedrive humor på et annet språk enn ditt eget, er ikke for nybegynnere.

Hvorfor ble det likevel en morsom kveld? Jo, fordi vi følte oss hensatt til standupens barndom her i byen. Fordi vi ble vitne til gjentagelse av absolutt alle feil det er mulig å gjøre på en standupscene.

Mangfoldig virksomhet på Godthåp, inkludert standup-konseptet Illegal Comedy. Foto: Tone Brandal
Mangfoldig virksomhet på Godthåp, inkludert standup-konseptet Illegal Comedy. Foto: Tone Brandal

Flashbacks fra nittitallet

Vi som var til stede på Kafé Nordraak, Dan Turell, Christian Quart og de andre småscenene der norske standup-pionerer opptrådte fra nittitallet og utover, fikk mengdevis av flashbacks: Dårlig lyd? Gjett om.

Konferansieren opplyste at de hadde hatt lydsjekk, men så forlot den eneste personen som kunne håndtere lydanlegget åstedet, og nå låt det som om en fuglehund med tung bronkitt bjeffet inn i en blikkboks.

Når da flere av de opptredende (inkludert konferansieren) ikke behersker essensiell mikrofonteknikk, blir dette humor. En smart ting å vite er for eksempel at når du hever stemmen, skal du ikke holde mikrofonen nærmere. Snarere tvert imot, vil jeg påstå.

Nå var visstnok konferansieren vikar og en kraftig smule urutinert, men dette er av de tingene man lærer etter hvert. I mellomtiden må publikum utholde at de på scenen tilegner seg faget, og det kan ta mange år.

Aleksander Bastiansen in action på konseptet Illegal Comedy på Godthåb. Foto: Tone Brandal
Aleksander Bastiansen in action på konseptet Illegal Comedy på Godthåb. Foto: Tone Brandal

Kudos til publikum

Kudos til publikum, vil jeg si. De burde få medaljer. Det var bare ca 25 av dem, noe som heller ikke bidrar til at det blir lett å få dem til å le. Små forsamlinger ler nemlig ikke, dersom de ikke kjenner hverandre veldig godt.

Vi mennesker er slik skrudd sammen at vi er flokkdyr også når det gjelder latter, og de aller fleste er ikke så bramfrie at de tør å la latteren sin bli hørt av fremmede.

Av den grunn setter mange proffe komikere en nedre grense på 100 publikummere, fordi de av erfaring vet at de fleste ikke tør å le høyt hvis ikke deres egen latter drukner i mengden. Dermed kan det mest ypperlige standupmateriale falle pladask til jorden på grunn av... publikum.

Veddemål?

Men det ble altså en morsom kveld, også fordi her fikk vi framvist minst én som så absolutt ikke burde stå på en scene og som muligens var resultat av veddemålet «Tre pils på at jeg tør å gjøre fem minutter standup!»

Det minste man bør kreve av en person på scenen der publikum har betalt for å komme inn, er for eksempel at hen har planlagt noe. At det ikke er fem-åtte sekunders stillhet mens hen leter etter noe å melde. Et eller annet, liksom.

At hen ikke peker på en publikummer og spør «Hva driver du med, da?» når forrige komiker nettopp stilte samme person det samme spørsmålet. At setningen «Har dere det bra eller?» kanskje er litt utslitt når alle de forrige komikerne brukte den.

Og når en publikummer, samme hver gang, kommer med irriterende tilrop, bør du finne på noe annet og smartere enn å bli kjempeaggressiv og skjelle ut vedkommende som hekler. Det blir det bare dårlig stemning av.

Domenico Nocerino på Illegal Comedy. Foto: Tone Brandal
Domenico Nocerino på Illegal Comedy. Foto: Tone Brandal

Sats på musikken!

Så hva kan man si om Illegal Comedy? Slik det framsto denne kvelden, var det stort sett nordmenn som på dårlig engelsk framførte svakt materiale for en liten gruppe nordmenn. Fem av seks utøvere burde snarest melde seg på nybegynnerkurs i Reis Deg Komikerklubb.

Det kan tyde på at Illegal Comedy ikke er en veldig godt underbygget idé. At de heller burde satse på musikken, som blomstrer på den samme scenen, både live og med DJs.

Men til slutt fikk vi da gleden av å oppleve en komiker med engelsk som morsmål og temmelig mye sceneerfaring, nemlig Jim Swann. Utrolig befriende å endelig høre en vegan komiker komme med godt materiale om kjøttetere.

Vanligvis er det jo de eksepsjonelt dårlige veganervitsene som dominerer, men herr Swann snudde det hele på hodet. Mannen er i tillegg velsignet med en himmelsk timing, og selv om han rotet seg bort i en altfor weird avslutning om elefanter (som ingen skjønte noe av), reddet han kvelden.

Les om flere av byens standupscener.