Julemarkedene, et lyspunkt i mørket

Julemarkedene i Norge er sånn cirka 500 år for sent ute, men har nok kommet for å bli likevel. Markedene oppsto i Tyskland og Østerrike allerede på 1300-tallet og har siden spredd seg til flere europeiske land, til og med USA.

I de tysktalende landene var det lenge vanlig at et «Jesusbarn» åpnet det hele, på tross av at Kristus vel kan sies å ha hatt et noe anstrengt forhold til kremmere. Om han i raseri hadde veltet bordene på Oslos julemarkeder og jagd pengefolket på dør, er vel heller tvilsomt, uskyldige som disse markedene er, bortsett fra at det naturligvis er pengene som står i sentrum.

En god ting

Selv synes jeg julemarkedene er en god ting, og den spektakulære belysningen de har fått til i Spikersuppa i år er jo, bokstavelig talt, et lyspunkt i mørket. Den gjennomført fæle amerikanske samlebåndspopmusikken de kjører der, må de likevel gjerne droppe for min del. Det hadde ikke skadet om de satte seg inn i den norske julemusikktradisjonen, som har veldig mye fint å by på.

At julemarkedene her i byen er big business, er det liten tvil om: Du skal selge maaange spekepølser og ullvotter for å gå i pluss med en julebod i Oslo sentrum.

Verken vafler eller smultring er norsk

Og hva er det vi tilbys? Jeg husker at jeg i begynnelsen hentet fram min velkjente gretne gamle gubbe da jeg så de glorete skiltene med «Burritos», «Belgian Waffles» og «Doughnuts». Har det noe med norsk jul å gjøre?

Nja. Norge er et vaffel-land, men vi fant altså ikke opp vaflene. Det var det belgierne som gjorde. I starten ble de dessuten laget med vin i røra – inntil de velstående begynte å blande inn melkeprodukter.

Doughnuts? Vanlig i Norge, også kjent som smultringer, til og med et av de berømte sju slagene man skal bake før jul. Men opprinnelig norsk er det ikke (sannsynligvis oppsto de i Nederland), i hvert fall ikke de amerikanske variantene med melis og strøssel og det hele. Som så mye annet tok det hele altså av i USA, der en russisk flyktning i 1920 startet den første maskinproduksjonen av vidunderet.

Kjør på med Waffles og Doughnuts

Om julemarkedene er «norsk tradisjon» eller ikke har vi jo allerede slått fast – markedene er jo helt nye her til lands. Men jula har alltid vært en tid der vi hygger oss med det eksotiske. Vi spiser ikke fiken, dadler og clementiner året rundt i Norge. Vi holder oss ikke med dryssende nåletrær innendørs i april. Vi baker heller ikke noe særlig med allehånde og hjortetakk. Men i jula gjør vi det.

Det fineste med julemarkedene i Oslo er det etterhvert omfattende innslaget av lokal og kortreist mat, som vel har det beste utvalget i markedet på Youngstorget: Pinnekjøtt, røkte fiskeprodukter, lefser, spekepølser, elg i alle former, tørket reinkjøtt og oster fra hele landet. Det er et overflødighetshorn, til stor glede for mange.

Så for min del: kjør på med Belgian Waffles og Doughnuts, så lenge jeg kan få fatt i pinnekjøtt fra kysten, røkt villaks og speket hval. Dessuten skal man ikke se bort fra at jeg plutselig får kloa i de überharry pusetøflene jeg innerst inne ønsker meg.

Sjekk også ut tidligere utgaver av Frispark.