Tomme kirker ramler mest...sammen. Hva skal vi gjøre med dem?

VårtOslo kunne i april fortelle at ni av seksti kirker i Oslo foreslås nedlagt: I desember skal det bestemmes om Bakkehaugen, Sofienberg, Lilleborg, Iladalen, Klemetsrud, Stovner, Ellingsrud, Romsås og Østre Aker kirke nedlegges, og om leieavtalen med Lovisenberg kirke opphører.

Det kommer kanskje ikke som noen bombe at kirkebesøket i dette landet går nedover, med hele 800.000 færre besøkende på bare seks år. Dette er likevel ikke forutsett av kirken, som til sammen har 1633 kirkebygg, 365 av dem bygget etter krigen. En kommune som Etne har 4000 innbyggere og syv(!) kirker.

Hva skal man gjøre med dem alle sammen? Det er jo ingen spøk å vedlikeholde slike bygg. Det koster flesk og vel så det, de fleste av dem inneholder også unike kunstverk som må tas vare på. Mye er gammel bygningsmasse som, ifølge landets kirkeverger, råtner på rot.

Kirkerommet gir en spesiell musikkopplevelse

Jeg husker første gang jeg var i en avvigslet kirke, i Kreuzberg i Berlin i 1984, og jeg overvar en ganske så eventyrlig solokonsert med gitaristen Ralph Towner. Kirkerommet gjør noe helt spesielt med musikkopplevelsen. Tenk bare på julealbumet til Sondre Bratland, innspilt i Jesu fødekirke i Bethlehem, eller Knut Reiersrud og Iver Kleives utrolige duokonserter med gitarer og kirkeorgel.

Som kulturhus og konsertsal vil mange kirker kunne fungere utmerket, noe Kulturkirken Jacob i Oslo er et eksempel på. For ikke å snakke om alle de hundrevis av kirkekonsertene før jul, som redder budsjettet til mang en norsk artist, som ellers i året ikke ofrer det bibelske en tanke.

Men fins det andre bruksmåter? Og hvem skal betale? Så vidt jeg vet, er det stor trengsel blant katolikkene under gudstjenester i Oslo. Svært mange av byens innvandrere, for eksempel polakker og filippinere, er katolikker – hva med å se denne veien for annen bruk?

I andre land er det flere eksempler på at gudshus opp gjennom historien har fungert både som kristen kirke og moské. Hvis katolikker og muslimer har behov for ekstra lokaliteter, kan da utmerket godt en kirke duge som gudshus.

Kristen arroganse på sitt toppunkt

Kirkene våre er altså tomme - og hvorfor er de det? Lederskribenten i den kristenkonservative avisen Dagen kunne 7. mars i år melde følgende i sin tekst om Europas tomme kirker: «De europeiske demokratiene er bygget på kristne verdier som menneskeverd, likeverd, ærlighet og arbeidsmoral. Det er høyst usikkert om vi vil ha det like godt om hundre år, hvis respekten for menneskeverdet svekkes og tilliten som har preget våre samfunn forvitrer».

Det er vel her den norske kristenhetens arroganse når sitt toppunkt. Det er altså kristendommen alene som står for menneskeverd, likeverd, ærlighet og arbeidsmoral? Den norske kristenheten kan sannsynligvis takke seg selv for manglende kirkebesøk og store utmeldingstall, når slike holdninger får lov til å leve.

At kristenheten skal ha monopol på alt som er bra og positivt her i verden, ble selvsagt tatt for god fisk for femti, hundre og fem hundre år siden. Men vi er blitt mer opplyst siden da.

La kirkene bli ungdomshus, barnehager, konserthus, øvingslokaler, restauranter, kafeer, gallerier og museer. Alle de aktivitetene er betydelig mer positive for samfunnet enn en kirke, hvis ideologi har overlevd seg selv.

Sjekk også ut tidligere utgaver av Frispark.