Det er ingen gjetere på Skillebekk

En lykke ved å bo i byen er at du alltid kan bli kjent med nye folk. Tendensen er ofte at du isolerer deg i en ghetto av likesinnede og jevnaldrende og plutselig merker at du ikke lenger får nye impulser. En bra metode for å unngå det, er for eksempel å skifte frisør hver gang håret er for langt. Det gjør jeg.

Østkanten er full av talentfulle folk som vil klippe håret ditt, og ofte er det lett å få i gang en samtale. Denne gang var frisøren kurder, og etter en kort diskusjon om den politiske situasjonen for det stolte kurdiske folk, spurte jeg hva frisøren drev med før han kom til Norge.

Hvor mange gjetere kjenner jeg?

Han var gjeter. Gjeter! Og hvor mange gjetere kjenner jeg egentlig? Ingen. Det er ingen gjetere på Skillebekk. Sannsynligvis ikke på Årvoll heller.

Hva vet jeg om gjeting? Ganske lite. Vi blir enige om at han «ikke skal klippe så mye», noe vi menn på 60+ alltid sier, av helt naturlige årsaker, dårlig dekning på toppen, den gamle vitsen om flystripe. Deretter går samtalen over til gjeting. Ja, jeg vil lære noe om gjeting.

Det er midt på dagen i Oslo by, og jeg er nå i ferd med å lære noe helt nytt, samtidig som jeg får orden på fjonene. Jeg har gjort et kupp. Altså: Gjetere - er det ikke det vi trenger her i landet, istedenfor å plaffe ned alle de stakkars få ulveindividene som tar ut sitt lille bidrag av den millionen sauer vi holder oss med?

Ulven var hovedfienden

Vi har fryselagrene fulle av tonn på tonn med sau og lam som ikke lar seg selge, men ulven skal altså tilintetgjøres? Hvis Senterpartiet nå kommer i regjering, vil de kanskje kreve at vi setter inn de nye kampflyene F-35 mot ulvene i Hedmark? Man vet aldri hva Slagsvold Vedum kan finne på.

Var det ulv der frisøren bedrev gjeting av geiter og sauer? Å ja. Mange. Ulven var hovedfienden.

Jeg får en levende innføring i tilstanden i de kurdiske områdenes landskaper og fauna, der troskyldige geiter og ålreite sauer loffer rundt uten å vite at de straks kan befinne seg i ulvens magesekk. Jeg merker at frisøren blir ivrig og at saksa går på høygir mens han forteller entusiastisk om sitt elskede hjemland og sitt liv før han måtte gå i eksil.

Hannhunden er ubrukelig

Jeg lærer også at en gjeter må ha hunder med seg, selvsagt, og ikke hvilke som helst hunder: Skal du ordne opp med ulven, må du ha en tispe, ikke en hannhund. Årsaken er, ifølge ham, at hannhundene er ubrukelige på grunn av sitt umettelige sexbehov.

De innbiller seg at ulven ønsker å pare seg med dem og er derfor komplett unyttige. Dette var helt nytt for meg, bortsett fra det faktum at en god del hanneksemplarer av arten menneske har lignende tilbøyeligheter. Man har da vært på Lorry.

Frisøren har nå gått over til maskin. Vi er blitt enige om at lengden skal være 1 centimeter, men det ser faretruende ut idet jeg ser min blanke skalle komme til syne under maskinens nådeløse og brummende tenner. Men blås i det.

Oslo er fantastisk

Er det virkelig sant, det han sa om ulven? Eller slo han meg en plate? Jeg håper ikke det. Jeg kan nå slå om meg med ny kunnskap neste gang jeg er invitert i selskap.

«Skal du gjete sauer, må du ikke finne på å anskaffe deg en hannhund», skal jeg si. Samtalen kommer til å stilne. Jeg kommer til å bli festens naturlige midtpunkt. Folk kommer til å måpe og spørre meg hvorfor man ikke må skaffe en hannhund. Deretter kommer jeg med den enkle og geniale forklaringen. Jeg er nå blitt ekspert på gjeting. Det skjedde i løpet av et drøyt kvarter.

At frisøren ble såpass ivrig at jeg gikk rødmende ut av lokalet med kun fem millimeter hår på skallen, får jeg ta med fatning. Det koster å få ny kunnskap. Det vokser jo ut igjen. Den eneste ulempen med å bli såpass snau på skallen er at det nå tar lengre tid før jeg igjen kan stige inn i en østlig frisørsalong og lære meg noe nytt.

Oslo er fantastisk.

Sjekk også ut tidligere utgaver av Frispark.