— Vi må slutte å lage tåpelige bygninger omgitt av parkeringsplasser

Fra nå og i 18 måneder framover skal Oslo arkitekturtriennale tett på innbyggerne og beboerne i bydeler, strøk og kvartaler for å få i gang en samtale og kjempe for nabolagskvalitet i byen.

Er det noe pandemien for alvor har fått byfolk til å skjønne, er det at et godt nabolag er viktig for livskvaliteten. Det er grunnleggende å ha gode steder å møtes utenfor egen bolig. Mange har vært avhengige av gode og lett tilgjengelige utearealer for i det hele tatt å ha sosialt samvær siden mars 2020.

• Les også: Oslo Sp: - Tiden er overmoden for trygg vei inn i Sørkedalen!

«Det tredje rommet»

Det er disse områdene, tett på byboligene våre, som er gjenstand for undersøkelse og utforskning når Oslo arkitektutriennale (OAT) starter «Oppdrag nabolag» fram mot triennalen med samme navn i september 2022.

Direktør og kurator for triennalen, Christian Pagh, kaller disse nabolagskvalitetene «det tredje rommet». Et sted, ute eller inne, som verken er kommersielt eller privat.

Christian forteller at noe av det første triennalen skal gjøre, er å spørre oslofolk om hva de synes om nabolagene sine.

— Vi ønsker at det skal være mulig for oslofolk å komme til orde. Vi vil engasjere byens innbyggere i samtalen om nabolagene våre, og vi håper mange melder seg på i denne samtalen, sier Pagh.

Søkelys på de offentlige aktørene

Triennalen skal fokusere på hva innbyggere og aktører i nabolagene selv kan gjøre, men minst like viktig: De skal rette søkelyset mot stat, kommune, fagmiljøer, byggherrer og eiendomsutviklere og hvordan de bør jobbe for å gjøre byen og nabolagene bedre.

— Ambisjonen vår er finne fram gode løsninger på systemnivå. Hvordan kan man jobbe økonomisk, juridisk og politisk for å skape de gode nabolagene i byen. Hva skal vi begynne å gjøre? Hva skal vi slutte å gjøre? Hva er viktig? Det er spørsmål vi kommer til å jobbe mye med, sier Pagh.

Han mener kommunen og byrådet må ta et lederskap i arbeidet med å styrke nabolagene. Det offentliges rolle skal være en positiv drivkraft.

— Det er viktig med et bra byråkrati og et kreativt og kompetent byråkrati. Så vi skal også presse byråkratiet litt. Og skryte av dem når de er flinke, sier han.

— Slutt å bare bygge boliger

Han mener de store eiendomsutviklerne er nødt til å jobbe mye hardere med nabolagskvalitetene.

— De må slutte å bare bygge boliger, men kreve mer av seg selv og ha en visjon for hvordan strøkene og stedene rundt boligene skal være. Nå bygges det masse tåpelige bygninger omgitt av parkeringsplasser, døde gateløp og omgivelser som gjør at folk ikke møter hverandre. Det må ta slutt, sier direktør og kurator for Oslo arkitekturtriennale 2022.

— Når det er flaks at et nytt boligstrøk tilfeldigvis får en kaffekjede eller et bakeri til å etablere virksomhet i en førsteetasje i området, er det ikke mye som kreves. Det er ikke et tegn på særlig høye ambisjoner for et nabolag. Det er fattigslig, sier Pagh.

Vil at utbyggere skal investere i nabolag!

Han mener man må kreve av utbyggerne og tomteeiere at de stiller mye mer areal til rådighet for ikke-kommersiell og frivillig virksomhet. Man kan for eksempel se for seg at 20 prosent av alle førsteetasjene i et boligstrøk var til utleie gratis.

— Det krever mye arbeid, både fra utviklere, arkitekter og innbyggere, men det er ikke umulig. Se på Vollebæk fabrikker. Det ble en hybrid av nabolagshus, ikke-kommersiell og kommersiell møteplass og gründerfellesskap. Det koster penger å bygge nabolag, men det er dessverre sjelden at utbyggere, enten det er private eller offentlige, bruker beløp på nabolag som står i forhold til de beløpene de putter inn i utbyggingsprosjektene, sier Christian.

Mange aktører bak triennalen

Oslos egen arkitekturtriennale ble startet i 2000. Den gangen var det Norske arkitekters landsforbund som arrangerte. Siden har flere organisasjoner gått sammen om å arrangere, og foreningen teller i dag et titalls medlemmer inkludert høyskoler, organisasjoner, en statlig organisasjon og en kommunal etat.

Global nabolagstrend

Triennalens valg av tema går inn i en stor trend i byutvikling de siste ti årene hvor det er økende interesse for byens nærmiljøer, ikke minst med klimaperspakeitv og bærekraft som viktige drivkrefter.

For eksempel har Paris etablert begrepet om 15-minutters-byen. Det skal være mulig å nå alt innen en femten minutters radius med enten gange, sykkel og kollektivtransport. Og da skal både jobb, mat og sosialt samvær være innen rekkevidde.