Tøyen boligbyggelag har saumfart Gamle Oslo etter boligtomter som ikke styres etter markedsprisene

Tøyen boligbyggelag har laget en mulighetsstudie som tar for seg en rekke adresser i bydel Gamle Oslo. På et møte på Kruttverket ved Alna presenterte de mulighetene de ser på den ubebygde tomta i Konows gate 76.

Tøyen boligbyggelag, Oslos nyeste boligbyggerlag, har sammen med arkitektene i A-lab gått nøye gjennom bydel Gamle Oslo for å finne steder hvor det er mulig å bygge boliger som ikke tilfaller høystbydende på det åpne boligmarkedet.

Det er laget en mulighetsstudie over et 20-talls boligprosjekter i bydel Gamle Oslo. Blant disse finner vi kjente adresser som Oslo fengsel, Hagegata 30 og Oslo gate 7. Først ute var imidlertid Konows gate 76.

Mulighetsstudiet er finansiert av Husbanken: A-LAB, DARK Arkitekter, Asplan Viak og Nedenfra ideelt har bidratt med faglige innspill og kunnskapsutveksling.

• Les også: Med instagram-kontoen Min drittleilighet avdekker de elendige tilstander i byens utleieboliger

Selvbygging i Konowsgate

Tøyen boligbyggelag og A-lab inviterte til møte og diskusjon på Kruttverket ved Alna om saken. Konows gate 76 er en ubebygd tomt i nordhellingen til Ekeberg. Både arkitekter, byutviklere, lokalpolitikere og noen naboer i Konows gate møtte opp.

Tomta er i dag eid av Oslo kommune, og Tøyen boligbyggelag mener forholdene kan ligge til rette for selvbygg, og at dette er realistisk å få gjennomført. Tomta er regulert for bolig tilbake i 1952.

– Det ville glede meg

Jan Magnus Vold er nabo til Konows gate 76. Han har ofte sett på buskaset og villniset på tomta og undret seg over hva som kan komme til å bli bygd der.

— Om tomta kunne bli brukes til boliger til de som ikke kommer inn på det vanlige boligmarkedet, hadde det vært fint. Det ville glede meg, sa han etter møtet.

Prisnivået på boliger i Oslo er høyere enn høyt, og den såkalte sykepleierindeksen viser at en gjennomsnittlig årslønn for en sykepleier ikke strekker til for å kunne kjøpe mer enn 1,7 prosent av boligene i byen.

— Alle må kunne bo i byen

— For at en by skal fungere må også de som jobber der kunne bo der. 40 prosent av husstandene i bydel Gamle Oslo har en samlet inntekt under en gjennomsnittlig sykepleierlønn. Renholdere og servitører må også kunne bo i byen, sa Tøyen boligbyggelags styreleder Ole Pedersen.

Pedersen er en pådriver for at Oslo kommune skal legge til rette for et tredje boligmarked: Et boligmarked mellom det åpne boligmarkedet og leiemarkedet.

At bydel Gamle Oslo er klassedelt, viser Pedersens gjennomgang av boligene i rikmannsstrøket Bjørvika, hvor over halvparten av boligene er finansiert fra skatteparadis rundt om i verden.

• Les også: Prisrekord på Tøyen: Loftsleilighet gikk for 8,1 millioner. Vanskeligere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet

God pilot-bydel

Tøyen boligbyggelag mener at bydel Gamle Oslo med sitt ønske om å bli en pilotbydel for gode boligsosiale løsninger, gjør bydelen til en god kandidat for pilotering av en tredje boligsektor. I kombinasjon med byrådets ønske om å legge til rette for tredje boligsektor, mener TBBL at sjansene er gode for å få prosjektet i Konows gate 76 igjennom.

— Når vi jobber med byutvikling i et sosialt og økologisk perspektiv, ser vi behovet for å eksperimentere med alternative måter å skape og tolke bokvalitet på, utenfor rammene etablert av dagens lovverk. Enkelte unntakstomter, som i utgangspunktet ikke er attraktive for kommersiell boligutvikling, kan være kreative pusterom for å tenke fritt og fremskynde bærekraftig utvikling, sa arkitekt Sara Armento, som også er styremedlem i Tøyen boligbyggelag.