Bildet er fra 1976 og viser en pakistansk arbeidsinnvandrer i jobb og opplæring på Elkem-Spigerverket i Nydalen. Foto: Erik Thorberg / NTB
50 år siden den pakistanske arbeidsinnvandringen til Oslo startet. Se de historiske bildene
I 1971 skjøt arbeidsinnvandringen til Oslo fart. Det er 50 år siden i år, og om en uke feires starten på den flerkulturelle hovedstaden med fest både i Rådhuset og på Rådhusplassen.
På forsommeren i 1971, kom de første store gruppene med arbeidsinnvandrere fra Pakistan til Oslo. Oslos flerkulturelle reise hadde startet. Og de som kom først fikk en tøff start i hovedstaden, med fremmedfrykt, midlertidig innkvartering og vanskelige økonomiske og sosiale forhold.
50-årsjubileet blir markert med gjester og festivitas i Rådhuset førstkommende fredag og folkefest på Rådhusplassen lørdag fra klokka 16.00 til 22.00.
De kom fra Punjab
Norsk-pakistanere i 2021
202I er det cirka 40 000 norsk-pakistanere i Norge.
Vel halvparten er innvandrere og den andre halvparten norskfødte etterkommere.
Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne bor i Oslo, resten bor hovedsakelig i kommunene rundt hovedstaden.
Innvandringen fra Pakistan startet på midten av 1960-årene, men økte på fra 1971. De fleste som kom i denne første perioden,var fra landsbygda i Punjab, og spesielt var Kharian i distriktet Gujrat godt representert. Kharian ble kalt og kalles fortsatt «Little Norway» blant lokalbefolkningen. Ifølge Wikipedia arbeider eller bor minst en mannlig slektning i hver tredje familie i Kharian i Norge.
Annonse
De første arbeidsinnvandrerne kom også fra byene Lahore, Karachi og Rawalpindi.
I løpet av 1970-tallet ankom nesten 5000 pakistanere Norge. Omkring 600 av disse kom i løpet av første halvår i 1971. De fleste av dem var enslige menn og reisen til Norge endte i Oslo for de aller fleste av dem.
Ifølge en NRK-reportasje fra 1971, økte antallet fra mai til juni fra 250 til 600 arbeidsinnvandrere. Mange sov i Oslos parker og hadde lite mat, meldte NRK den gangen.
I august tok Oslo Røde Kors grep, og gjorde en gammel bygård i Kirkeveien 23 om til et slags asylmottak.
Det som hadde vært en gammel gardekasserne innkvarterte bostedsløse arbeidsinnvandrere som var blitt kastet ut av hospitser og andre bosteder. I følge en reportasje i NRK fra 1971, var kassernen bygget for å huse 120 mann, men på grunn av stort behov for husvære, bodde det til slutt rundt 200 pakistanske menn i den tre etasjer høye murgården. i en av reportasjene fra denne tida, besøker NRK et rom hvor det bor syv menn.
Kjøkkenet består av to enkle kokeplater som står på gulvet. Rommet inneholder ikke spisebord og ingen andre møbler enn en hylle og sengene de sover i. På kroker på veggene henger klærne deres.
Organiserte seg
I august 1971 meldte NRK at det var kommet rundt 800 pakistanere til Norge. De fleste bodde trangt, som mennene i Kirkeveien, og de hadde vanskelige levekår.
Mange av de arbeidsinnvandrerne som fikk bli i Norge, fikk etter hvert jobb i bedrifter i servicenæringen og industrien, i bransjer som hadde utfordringer med å skaffe norskarbeidskraft.
Allerede i 1973 organiserte arbeidsinnvandrerne seg i Pakistan Welfare Union Norway. Mohammad Aslam var leder de første årene. Også Chaudhry Akram, Saeed Qaisar og Naveed Khawar var i ledelsen i begynnelsen.
Majorstua skole som innvandrerbolig
Boligmangelen var akutt sommeren 1971. Oslo kommune stilte skoler til disposisjon, og mange av dem som ikke klarte å skaffe seg hybler eller rom på hospits, fikk midlertidig opphold på blant annet Majorstua og Møllergata skole.
Kongen kommer
Velferdsetaten skriver i en pressemelding at jubileet skal markere at Oslo stadig jobber for å bli en by for alle: «En by hvor alle innbyggere har lik verdi.».
Hans Majestet Kong Harald vil være tilstede på markeringen i Rådhuset 29. oktober.