Styreleder Marit Rosenvinge avduker det blå skiltet for Cæciliaforeningen fra Selskabet for Oslo Byes Vel

Hedret med blått skilt i Kirkegaten: Cæciliaforeningen var landets første blandede kor

— Kom, vi reiser til Kristiania og starter et oratoriekor, sa Edvard Grieg for over 140 år siden. Det var begynnelsen på et koreventyr som lever i byen vår den dag i dag. Nå er Cæciliaforeningen også hedret med blått skilt fra Oslo Byes Vel.

Publisert

Oratoriekoret Cæciliaforeningen ble startet i 1879, og er Norges eldste oratoriekor, og det eldste koret i landet hvor kvinner og menn sang sammen.

Koret har vært en del av Oslos kulturliv i over 140 år, og lever i beste velgående. Kanskje har koret aldri vært bedre enn det er nå.

Selskabet for Oslo Byes Vel hedret mandag koret med et blått skilt på veggen i Kirkegaten 17, korets første øvingslokale.

Drømmen om å bli stjerne

I Leipzig, verdens musikkhovedstad på den tiden, gikk norske Thorvald Lammers med en drøm om å bli en berømt sanger. Det ble han aldri, men hans gode venn Edvard Grieg kom med en annen plan for Lammers.

Kormedlem Trygve Nodeland har vert pådriver for å få et blått skilt fra Oslo Byes Vel. Til høyre, Generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel, Ole Rikard Høisæter

— Kom, vi reiser til Kristiania og starter et oratoriekor. Et kor som kan framføre de store verkene, et kor som ingen i hele Norge har hørt maken til, sa Grieg.

I 1879 startet Lammers Korforeningen i Kristiania. Opprettelsen av koret ble et vendepunkt for kulturlivet i byen. Det første øvingslokalet lå i Kvadraturen, nærmere bestemt i Kirkegaten 17.

Oratoriemusikk er store verk for kor, solister og orkester. Omtrent som opera uten dramaturgi.

Ønsker seg flere menn

— Koret tok inn både kvinner og menn, og også folk fra ikke akademiske hjem. Lammers hadde en stor sosial samvittighet, og blant annet holdt koret støttekonsert for de streikende fyrstikkarbeiderskene i 1889, fortalte initiativtager til det Blå skiltet, Trygve Nodeland.

Koret framførte I Will Praise Thee Oh Lord, av den norske komponisten Knut Nystedt før avdukingen av det blå skiltet

Dagens styreleder, Marit Rosenvinge (52) har sunget i koret siden 1998. Det var drømmen om å kunne være med på å framføre de store korverkene som førte henne inn i koret.

— Det er klart at det har vært litt stusselig under nedstengningen. Vi øvde digitalt, og istedenfor å møtes hver uke, fikk vi hilse på hverandre via skjermen. Det var dog bedre enn ingenting. Konserter ble det heller ikke, sier Rosenvinge til VårtOslo.

Mozarts mektige rekviem lokket

— Nå skal vi ha konsert i Frogner kirke 31. oktober. Da er det ett år siden forrige konsert, og konserten i oktober 2020 var den eneste vi kunne gjennomføre det året, sier styrelederen.

Rosenvinges ønsker seg flere menn til koret, gjerne mannfolk med basstemme.

— Vi er Norges eldste oratoriekor, og det er artig å bli satt pris på med et blått skilt. Dette er gøy, sa hun da det blå skiltet kom opp i Kirkegaten.

Det var blant annet ønsket om å få framføre Mozarts Rekviem som ledet Emilie Hafskjold Thoresen til Cæciliaforeningen. Her sammen med dirigent Steffen Kammler

Koret har sin faste konsertarena i Frogner kirke, og mange av medlemmene er rekruttert fra bydel Frogner. 30 år gamle Emilie Hafskjold Thoresen bor på Vålerenga, og har allerede ti års ansenitet i koret.

Hun følte at lufta gikk litt ut av ballongen ved nedstengningen, når det ikke var konserter å øve til. Allikevel satte hun pris på de digitale øvelsene.

— Det ble en måte å treffe hverandre på, og dirigenten småpratet gjerne, og det hjalp i den verste tiden, sa hun.

— Jeg kjente dirigenten, Steffen Kammler fra før. Jeg fikk høre at de skulle framføre Mozarts Rekviem, og det ville jeg være med på. Repertoaret var viktig for at jeg ble med i Cæciliaforeningen, sier Hafskjold Thoresen, som ellers er en kjent person i hovedstadens jazzmiljø.

Hun trekker også fram at det er mange ildsjeler blant kormedlemmene.

— Det kan du se på hvor mange som har møtt opp her i dag, sier Hafskjold Thoresen

Powered by Labrador CMS