Cecilie Lyngby, fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, er bekymret for saksbehandlingen i bystyret. Foto: Per Trygve Hoff
Cecilie Lyngby, fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, er bekymret for saksbehandlingen i bystyret. Foto: Per Trygve Hoff

– Når sakene skal stemmes over i bystyret, føler jeg det går alt for raskt

Etter to bystyremøter, der det siste varte i 10.5 timer, er jeg overrasket over hvordan saker vedtas som perler på en snor. Forrige bystyremøte fordelte vi 77 milliarder norske kroner på under 15 minutter!

Publisert

Som helt ny, fersk representant er det tusenvis av nye saker og regler jeg skal settes inn i.

Før et bystyremøte kommer sakene opp i de ulike utvalgene hvor saken hører inn under. Jeg sitter i helse og sosial, som jeg også skal bli leder av om to år. Jeg er veldig glad for at jeg får to år på meg, slik at jeg lærer alt før jeg skal lede utvalget. Ikke alle får en slik mulighet.

Når jeg kun sitter i et utvalg, er det mange saker jeg ikke ser før de havner på sakslisten til bystyremøtet. Vi er i tillegg kun tre stykker i gruppen til FNB og da gir det seg selv at vi dessverre ikke sitter i alle utvalgene.

Ikke mye tid til forberedelse

Tre-fire dager før et bystyremøte tikker sakene inn og lesingen starter. Vi må sette oss inn i sakene, og noen har vedlegg milevis nedover listen. Helt til bystyremøtet starer kan det dukke opp nye vedlegg, saker og innspill.

Uten rådgiver, sekretær og femten andre erfarne folkevalgte har dette vært tøffe tak. Også i løpet av bystyremøtene kommer det inn nye merknader og endringer. Disse blir det ikke mye tid til å sette seg godt inn i.

59 representanter er valgt inn i Oslo bystyre. Foto: Oslo kommune/ Sturlason
59 representanter er valgt inn i Oslo bystyre. Foto: Oslo kommune/ Sturlason

Sakene bare rullet fremover, og vi som er helt nye rakk knapt å bla oss frem til sakene. Vi skal ha det administrative på plass, og her er jeg faktisk mektig imponert over Rådhusets sekretariat, de er fantastiske.

Det går for raskt

Jeg er alltid flink pike, så jeg leser jo gjennom alt. Noen saker, som pensjon, er innviklet og her måtte jeg faktisk ringe en jurist (min onkel), slik at jeg virkelig kunne saken godt. Ikke alle saker jeg har noen å ringe til.

Når sakene skal stemmes over, føler jeg det går alt for raskt. Første møte hylte vi faktisk ut til ordføreren om at nå går det for fort her. Ordføreren stoppet opp, og noen saker ble utsatt til neste møte, heldigvis.

Det er ikke alltid dette skjer, og frustrasjon over at du i noen tilfeller blir usikker, føles ikke så greit. Jeg vet jeg er ny og at mye vil gå seg til, men hva om det var slik at etter et valg, med mange nye representanter, kunne møtene gå litt roligere til de nye har etablert seg og fått rutiner? Jeg tenker at dette er noe jeg bør fremme.

Velgerne er vennene mine

Videre er det mye dealing, og jeg ser at de rødgrønne stemmer sammen uansett. Jeg har hørt noen si «jeg ser bare på gruppelederen og stemmer det samme».

Jeg skal stå på videre og hele veien fremme det folk ønsker seg. Mennesker jeg prater med daglig om bompenger og samferdsel i Oslo. Jeg skal henge meg på og aldri gi meg. Mine venner er mine velgere, og det er disse jeg skal prate for i bystyresalen.