boligbygging
Høyre og Venstre mener byrådets forslag om å føre det som blir omtalt som en mer "sosial boligpolitikk" er et gufs fra fortiden. Illustrasjonsfoto: Audun Braastad / NTB scanpix

— Byrådets forslag til sosial boligpolitikk er et gufs fra fortiden

Byrådet presenterte nylig en boligpolitikk som er et gufs fra fortiden, og som det var bred enighet om å forlate på 80-tallet. Mange byer i Europa opplever forlatte kommunale bygg, nedslitte leiegårder med knuste ruter og dårlige bomiljø.

Pia Farstad von Hall
Pia Farstad von Hall (H) er talsperson for byutvikling, Oslo Høyre og medlem av byutviklingskomiteen.
Espen Ophaug
Espen Ophaug (V) er leder i Oslo Venstre og medlem av byutviklingskomiteen.

Byrådet presenterte nylig en boligpolitikk med det formål å hjelpe flere inn på boligmarkedet i Oslo. Målet deler vi fullt ut med byrådet, men to av løsningene de foreslår er et villspor. De er et gufs fra fortiden, fra en boligpolitikk som feilet og som det var bred enighet om å forlate på 80-tallet.

Samme uke som byrådet la fram sine forslag har Oslo vært vertskap for konferansen Urban Future. Etter å ha lyttet til mange foredragsholdere fra flere ulike europeiske byer, slår det oss hvor mange byer i Europa som opplever store problemer med forlatte kommunale bygg, nedslitte leiegårder med knuste ruter og dårlige bomiljø.

I mange byer vurderer kommunale myndigheter å rive hele komplekser av nedslitte boområder for å erstatte dem med nye bygg. I mange europeiske byer er det store områder som kan defineres som slum og det er store problemer knyttet til hjemløshet. Vi ser utfordringer knyttet til svart økonomi, med omsetning av leiekontrakter «under bordet».

barcode
Oslo vokser kraftig, med rundt 10.000 i året de siste årene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Oslos vellykkede boligpolitikk

I Oslo har vi ingen av disse problemene. Boligpolitikken i Oslo har i all hovedsak vært vellykket. I Oslo har vi ett stort problem på boligsektoren, og det er at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet som nyutdannet førstegangsetablerer. Det er et problem som må løses, men medisinen er ikke å etablere en helt ny tredje sektor i boligmarkedet.

Pia Farstad von Hall
Pia Farstad von Hall (H). Foto: Arnsten Linstad

Alle partier i Norge har som mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Det må ligge fast. Når vi har møtt representanter fra andre europeiske byer – også nordiske, er det én ting de misunner oss, og det er den høye selveierandelen i Oslo. Det å eie egen bolig er positivt for helsen, familien og økonomien. Å eie egen bolig bidrar til mer stabile og trygge bomiljøer. Hele 80 prosent av Norges befolkning eier i dag sin egen bolig, og i løpet av livet vil 98 prosent av oss ha eid boligen vi bor i. Andelen førstegangskjøpere av bolig i Oslo har også holdt seg veldig stabilt siste 10 år. Dette er et resultat av god boligpolitikk og et velfungerende marked, og noe vi skal være stolte over. Norsk boligpolitikk er i all hovedsak en suksess!

Samtidig er vi bekymret over de høye boligprisene i Oslo. Boligmarkedet i Oslo er påvirket av en kombinasjon av lav rente, gunstige regler knyttet til det å eie egen bolig, god lønnsvekst, høy etterspørsel og for få leiligheter til salgs. Dette gjør Oslo til den byen i Norge hvor det er dyrest å kjøpe bolig.

Kommunens virkemidler må styrkes

Høyre og Venstre vil ta i bruk andre løsninger for å sikre flere egen bolig.

For det første må kommunen styrke og ta i bruk de virkemidlene vi allerede har i dag: Starthjelp (låneordning) i kommunen kan for eksempel utvides og gi sikkerhet for flere som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet. Flere studentboliger, omsorgsboliger og kommunale boliger til vanskeligstilte vil bidra til økt bygging i et presset boligmarked. I tillegg må kommunen sørge for at gamle industritomter gjøres tilgjengelig for utbygging. Vi har fortsatt et potensial for 120 000 nye boliger i Oslo, et tall som er mye høyere enn behovet om vi ser på forventet befolkningsvekst.

Espen Ophaug
Espen Ophaug (V). Foto: Jo Straube

I tillegg har vi også virkemidler nasjonalt. For noen år siden innførte Regjeringen regler for å gjøre det mindre lukrativt å spekulere i boliger i Oslo. Det er bra og et viktig bidrag til å sørge for at de som vil bo i egen bolig kommer først i boligkøen.
Av de tre tiltakene byrådet foreslår mener vi at prosjekter knyttet til «fra leie til eie-ordninger» er verdt å teste ut. Høyre og Venstre har også foreslått en slik ordning i bystyret tidligere. Vi tror det er en god modell for å gjøre det mulig for førstegangsetablerere å realisere boligdrømmen.

Å fullføre det man startet på

I forrige valgkamp lovte Raymond Johansen 100 000 nye boliger i Oslo. Slik gikk det ikke: I 2018 ble det besluttet å si ja til 810 nye boliger i Oslo bystyre – det laveste antallet på flere år. Så langt i år er det sagt ja til 204 nye boliger. Dette fører på sikt til høye boligpriser, og det blir vanskelig å etablere seg på boligmarkedet. Spesielt vanskelig blir det for enslige med lav inntekt. I stedet for å etablere en ny kommunal aktør i boligmarkedet, bør byrådet prioritere å få fram flere regulerte boliger og modne utbyggingsklare områder i byen.

I denne valgkampen sier Raymond Johansen at byrådet skal kjøpe 20 % av boligene i alle nybygg og med det hjelpe vanlige folk inn på boligmarkedet. Forslaget vil bidra til økte priser. Det er ikke riktig løsning å teste ut boligmodeller vi vet fra starten av vil gi et negativt resultat. Dette har vært prøvd før og det virker ikke. Høyre og Venstre ønsker seg ikke tilbake til tiden der kommunale subsidierte boliger ble omsatt i det svarte markedet. Der vanlige folk ble avspist med dårlig vedlikeholdte kommunale boliger.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer