– Selv om det bare er en ren glemsel, er glemselen et bevis på at funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag ikke ligger veldig høyt opp i bevisstheten hos byrådet, mener skribentene. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
– Byrådet i Oslo: Vi spør, opplever ikke funksjonshemmede hatkriminalitet?
Vi må faktisk tørre å innrømme at hatet mot funksjonshemmede er der, før vi kan gjøre noe med det. Der har i hvert fall byrådet i Oslo en lang vei å gå.
Nylig kom det rødgrønne byrådet i Oslo med sin nye plattform. Den viser en glemsel av funksjonshemmede som er urovekkende.
Under kapittelet om hatkriminalitet sier plattformen følgende: Økningen i hatkriminalitet mot personer på grunn av seksuell orientering, kjønn, kjønnsuttrykk, etnisitet eller religion må tas på største alvor.
Det er rimelig spesielt at man i en sånn setning nevner alle de store grunnlagene for diskriminering med unntak av funksjonsevne. Vi måtte faktisk lese det flere ganger for å være sikker på at vi ikke overså det. Personer med nedsatt funksjonsevne opplever i like stor grad hatkriminalitet som de andre minoritetene som byrådet nevner. Så hvorfor er man ikke nevnt?
Et farlig signal
Det viktigste er selvsagt den faktiske politikken byrådet fører, og der kan fortsatt byrådet levere. Men signalet som gis gjennom plattformen er både uheldig og farlig. Selv om det bare er en ren glemsel, er glemselen et bevis på at funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag ikke ligger høyt opp i bevisstheten hos byrådet. For sånne åpenbare ting glemmer man ikke.
Hatkriminalitet fremsatt mot funksjonshemmede, øker i omfang og flere har stått frem i media. Som Tamarin, som nå leder Norges Handikapforbunds Ungdom, som opplevde å bli spyttet på i Oslo. Eller Amir, som også ble spyttet på, og ble fortalt at han ikke fortjente å leve fordi han hadde cerebral parese. Han måtte til slutt få voldsalarm.
Vi må tørre å se realitetene
Spesielt skuffende er det at SV, som har hatt høy sigarføring rundt funksjonshemmede og likestilling på Stortinget, svikter når de selv skal ut i praksis i Norges største by.
Det første bud er å innrømme at dette skjer. Vi har i alt for lang tid i Norge trodd at funksjonshemmede er et helsemessig spørsmål. Heldigvis har vi etter hvert nærmet oss et likestillingsperspektiv, slik vi er vant til med andre minoriteter.
Vi må faktisk tørre å innrømme at hatet mot funksjonshemmede er der, før vi kan gjøre noe med det. Der har i hvert fall byrådet i Oslo en lang vei å gå.
