Jorun (55) ble eskortert vekk fra Langøyene av ni politibetjenter. Se videoen

Shandi Olsen filmet deler av politiaksjonen på Langøyene lørdag kveld, og forteller til VårtOslo at hun ikke forstår hvorfor det var Jorun Solvang, en 55 år gammel kvinne som har tilbrakt sommeren på Langøyene i mange år, som ble bortvist.

Shandi forteller at det etter hennes oppfatning var ytterligere en mann ble bortvist i den samme politiaksjonen. Hun forteller at Joruns telt var registrert, mens svært mange andre telt ikke er blitt registrert.

Det er vektere på øya som skal overholde Bymiljøetatens nye regler om at det kun er lov til å ha teltet sitt på øya i sju dager.

• Les også: Godtar ikke syvdagersregel: — Camperne på Langøyene flytter seg ikke når vekterne kommer klokka fem idag

— 12 til 15 politifolk

— Mitt telt er ennå ikke registrert, og det er det samme med mange av de jeg kjenner som har telt her, sier Olsen.

Hun forteller at det var 12 til 15 politifolk som dukket opp ved nitiden i går kveld. Det hele gikk rolig for seg, selv om det nok kan ha falt noen ukvemsord fra de som bor i telt og som var vitne til bortvisningen av Jorun.

— Alle her kjenner Jorun, forteller Olsen.

— Har feriert her siden hun var barn

Shandi Olsen (40) forteller at hun har ligget i telt på Langøyene i mange, mange år. Det startet da hun var liten og hun og moren bodde her en sommer. De var midlertidig bostedsløse og trengte tid på å finne seg et sted å bo i byen. Da Olsen fikk barn, fortsatte hun å tilbringe somrene på Langøyene, og forteller om et miljø hvor det er plass til alle.

— Vi er mange som kommer ut hit og finner en familie. Her er det alle slags mennesker, mange som også er fattige, og som er vant til å bli sett ned på. Det hender det er folk som er litt på tur og litt på trynet her, men det skjer inne i byen også, det skjer i alle miljøer, sier Shandi.

Astmaen blir bedre

Hun er ufør etter senvirkninger av brystkreft i 2013, og har ikke råd til verken å leie hytte på Sørlandet eller å dra til syden. Her ute i sjøluften blir dessuten astmaen hennes bedre, forteller hun.

Hun husker tilbake til en periode på begynnelsen av 2000-tallet som resulterte i at Langøyene fikk et dårlig omdømme.

— Det kom mange rusmisbrukere til øya. De fortalte at de hadde fått penger til telt av NAV, og beskjed om å dra ut hit. Det gikk rykter om at kommunen ville spare penger på å slippe å gi dem rom på hospits, sier Shandi.

Hun forteller at barna merket at det var ruspåvirkete mennesker på stranda, og at mange familier reagerte.

— Det var en av de tingene som ga folk et dårlig inntrykk av øya, men det har alltid campet fattigfolk på Langøyene, helt siden det var søppeldeponi her. De ble også jaget da det ble gratis campingplass her, forteller hun.

Vaktmester som holdt orden

Fra hun var liten kan hun huske en vaktmester som holdt orden og som hadde respekt hos de faste øyboerne.

— Den gangen var det også soner på øya. Området ved fyret var for de som likte å ta seg en fest, og sletta var forbeholdt familier. De som ikke hadde familie, men som likte ro og fred, holdt til i en tredje sone. Det fungerte veldig bra, sier Olsen.

Hun beskriver det nye regelregimet på øya som uoversiktlig og rotete. Det er vanskelig å finne fram til riktige regler på internett, og ifølge Olsen gir ikke vaktselskapet inntrykk av å vite alt om hvordan de nye reglene skal håndheves.

— I år er det total forvirring. Ingen ser ut til å vite hvordan man skal praktisere syvdagersregelen. Skal man ta med seg teltet sitt, eller holder det å lagre det i et annet telt? Hvor lenge skal man være borte fra øya før man kommer tilbake? Kan man ha teltet stående slått opp, men med møbler og utstyr inni teltet? Det er mange spørsmål, sier Olsen.

Ønsker dialog, klarhet og en forklaring

Lørdag kveld hadde mange av de campende på øya planlagt å forholde seg i ro uansett hva politiet ba dem om. De ønsket å markere behovet for dialog og klarere regler og en bedre forklaring på hvorfor de ikke kan gjøre som de alltid har gjort: Ha ferien sin i telt på Langøyene.

— Det ble litt diskusjon med politiet om reglene, men de henviste til Bymiljøetaten. En av dem prøvde forgjeves å vise meg hvor jeg skulle søke opp informasjon på nett, forklarer Shandi.

Hun forteller at flere av de hun kjenner har dratt fra øya fordi de synes det er ubehagelig at det er så uklare regler.

— En venninne hadde ikke nerver til å bli her lenger. Nå sitter hun inne i byen og prøver å finne ut av hvordan det hele egentlig fungerer.