— Det er veldig krevende for de fleste som telter på Langøyene hele sommeren å flytte hjem og komme tilbake igjen hver uke, sier Christine Torgersen, som er talsperson for en gruppe ferierende på øya. Arkivfoto: Tore Meek / NTB
— Det er veldig krevende for de fleste som telter på Langøyene hele sommeren å flytte hjem og komme tilbake igjen hver uke, sier Christine Torgersen, som er talsperson for en gruppe ferierende på øya. Arkivfoto: Tore Meek / NTB

Godtar ikke syvdagersregel: — Camperne på Langøyene flytter seg ikke når vekterne kommer klokka fem idag

Idag klokka 17 må de som har teltet på Langøyene i sammenhengende sju dager pakke sammen og dra hjem. En gruppe campere har bestemt seg for å ikke følge den nye sjudagersregelen. De nekter å fjerne seg, opplyser talsperson for de telt-ferierende.

Publisert

Bymiljøetaten praktiserer en ny regel om at teltende kan få være i sju dager, og at de får lov til å komme tilbake hvis de pakker sammen, fjerner alt utstyr og er borte fra øya i et døgn.

— Dette gjør det utrolig vanskelig å opprettholde en sammenhengene ferie for barna. Også for de fastboende uten barn med dårlig helse er dette en veldig vanskelig situasjon, sier Christine Finstad Torgersen, som er talsperson for en gruppe ferierende på øya.

Les også: Endelig! Nå går øybåtene igjen med badegjester til gjenåpnede Langøyene

— Ønsker å få ha ferien sin her

Hensikten med sitt ned-demonstrasjonen i dag, er å få avklart konkrete regler, planer og en forklaring fra kommunen.

— Ønsket til beboerne er at de kan slippe å måtte dra hjem med alle tingene sine, for så å komme tilbake. Det er tungt, og en belastning for de som i utgangspunktet har utfordringer. De ønsker å beholde muligheten til å ha ferien sin her, sier Torgersen.

— En grønn perle for Oslos befolkning

1. juli åpnet bymiljøetaten øya for publikum for første gang siden 2019. Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG), sto for høytidelig snorklipping, og kommunen opplyste om grensen på maksimum sju sammenhengende overnattinger.

— Langøyene har alltid vært en grønn perle for Oslos befolkning. Hit har folk kommet for å henge med venner ute i det fri, sove i telt tett på kystnaturen, sa byutviklingsbyråd Hanna Marcusssen i forbindelse med åpningen.

Sånn så det ut i gode, gamle dager på Langøyene. Folk bodde her hele sommeren, og laget ofte store leiranlegg sammen. Den tradisjonen har bestått til sommeren 2020, da Langøyene stengte for renovering
Sånn så det ut i gode, gamle dager på Langøyene. Folk bodde her hele sommeren, og laget ofte store leiranlegg sammen. Den tradisjonen har bestått til sommeren 2020, da Langøyene stengte for renovering

Har minner fra 1950-tallet

En stor gruppe mennesker har tradisjonelt tilbrakt hele sommerferien sin på Langøyene. Mer eller mindre de samme folka har kommet tilbake sommer etter sommer i flere tiår. Noen har til og med vokst opp med ferie på øya og har kommet tilbake med familien sin. Atter andre mimrer om hvordan somrene var her på 1950-tallet.

Talsperson Christine Torgersen forteller om et levende, mangfoldig Langøyene-miljø hvor folk omgås med respekt og toleranse.
Talsperson Christine Torgersen forteller om et levende, mangfoldig Langøyene-miljø hvor folk omgås med respekt og toleranse.

Christine Torgersen forteller til VårtOslo at hun representerer 20-30 ferierende «enheter.» Det er par, enslige og familier som har en ting til felles. De har ikke råd til å ta med seg barna på lang, dyr ferie. Camping på Langøyene er den muligheten de har til å være borte fra trange leiligheter i byen i flere uker i strekk. De nye reglene er uoverkommelige å overholde for de fleste i gruppa, forteller Torgersen.

— Det må være mulig å feriere her ute

— Det trengs er en debatt slik at Bymiljøetaten og kommunen kan gå i dialog med oss. Det er mange aleneforeldre og uføre her ute som ikke har mulighet til å ha ferie slik de pleier og samtidig etterleve de nye reglene, sier hun.

Hun forteller om et levende, mangfoldig miljø hvor folk omgås med respekt og toleranse. De som liker å ta seg en fest tar hensyn til barnefamilier som vil ha ro om natten, og om foreldre som passer hverandres barn og har felles måltider, forteller Torgersen.

— Ja, det er en gruppe som ruser seg og det er en del folk med et høyt alkoholforbruk, men vi har alltid tatt hensyn til hverandre, det har aldri vært noe problem. Det er som om kommunen vil kaste ut alle de som ikke passer inn på lya nå som det er blitt så pent her, sier hun.

— Alt fra blitzere til straighte mødre

Selv er hun alene med tvillinger som har blitt så store at de ikke lenger er med til Langøyene. Hun har likevel vært der i fire dager i år.

— Det er en enorm gjestfrihet der ute, man er så velkommen. Det er mange forskjellige slags mennesker, alt fra gamle blitzere til straighte mødre som meg. Det er et veldig annerledes miljø, sier hun.

— Jeg er en mor fra Oslo som har hatt mange år av barndommen til tvillingene mine på «øya». Dette har vært et fantastisk tilbud for oss med økonomiske utfordringer. Ikke kun fordi det er gratis, men også fordi det er et sted der mange i samme situasjon kan møtes og tilby hverandre samhold, vennskap eller lekekamerater til barna våre. Vi har alltid klart å dele øya på forskjellige gruppe mennesker.

— I år har alle gjort det veldig enkelt

— Vi forstår at vi ikke kan lage store leirområder lenger, som stenger større områder for almenheten, så i år har alle gjort det veldig enkelt. Men det er fortsatt altfor mye man trenger å ha med seg på telttur til at man kan klare å frakte alt fram og tilbake til byen hver uke, sier Torgersen.

Hun understreker at dette har vært et tilbud for folk i Oslo i svært mange år. Spesielt for mennesker med dårlig råd har dette vært det eneste tilbudet de har som er gratis.

— De har satt inn vakthold her på øya i år, som er bra for å holde orden og ro. Men vekterne er også forvirret. De har ikke fått klare nok regler til formidling videre til beboerne.

Powered by Labrador CMS