- Vi er ikke mot skogsdrift i Oslomarka. Men vi ønsker at det blir tatt mer hensyn til skogen

I Oslomarka har det vært drevet skogsdrift i lang tid, og skogen er drevet hardt, med flatehogst og med store maskiner som krever skogsbilveier. Spørreundersøkelser har vist at folk som søker ut i naturen har en mindre naturopplevelsene i en slik skog.

Det finnes nå bare lommer igjen av det ekspertene kaller gammelskog, eller naturskog. Oslomarka er samtidig landets viktigste friluftsområde.

• Les også: - Matmangel kan være en av årsakene til at torskungene i Oslofjorden ikke vokser opp

På leting etter den opprinnelige skogen

Nå vil Oslo kommune bort fra dette hardkjøret mot skogen, og heller drive skogen på en mer naturlig måte.

Erik Kagge, biolog og naturveileder fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og naturforvalter og artsjeger Helene Lind Jensen fra Sabima tok VårtOslo med på en tur inn i Østmarka.

Dit dro vi for å lete etter spor etter den opprinnelige skogen. Sabima er paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge

NOA og Sabima gleder seg over at deler av Østmarka kan bli nasjonalpark, og mener det kan bidra til å redde en rekke utryddingstruede arter, som ikke overlever ved moderne skogsdrift.

— Vi er ikke imot skogsdrift i Oslomarka, men vi ønsker at det blir tatt mer hensyn til skogen. Derfor er vi veldig glade for at Oslo kommune nå legger sine hogstplaner fram for oss, og at vi kan diskutere oss fram til en god løsning, sier Kagge.

• Les også: Døgnfluene flyr over vannene i Marka. Det er julaften, bursdag og lønningsdag på en gang for alle fluefiskere

— Flathogst førte til flommer

Tidligere når Oslo kommune ville hente ut tømmer fra skogene sine benyttet de seg av metoden som kalles flatehogst. Den går ut på å felle alle trær i et større område på en gang, for deretter å plante nye på samme området.

80 til 90 år senere blir området hugget på nytt. Flatehogst ble sett på som en lønnsom og effektiv måte å drive tømmerhogst på. Men slik er det ikke lenger for skogeier Oslo kommune.

— Vi så at dette ikke lenger var veien å drive skogen. De store åpne flatene som blir liggende uten skog var ikke bra for naturopplevelsen, og de samme flatene var ikke godt for skogen, sier seksjonssjef Knut Johansson i bymiljøetaten.

— På sommeren tok sola hardt, og når regnet kom forsvant bare vannet rett ned i nærmeste vassdrag. Vi fikk flommer, samtidig som grunnvannstanden sank ute i marka. Nå vil skogen ta til seg vannet, sier Johansson.

Gir trevirke av suveren kvalitet

I 2010 la kommunen om driften, nå hogges ikke store felt lenger, men nå hugges de trærne som er klare for hogst. Johansson forteller at omleggingen har vist seg å ha flere positive effekter.

Ikke bare får vi en naturlig sammensatt skog av unge og gamle trær. På et flatehogstfelt er alle granene like gamle, og de strekker seg høye og tynne for å få de beste lysforholdene.

– I en naturlig skog vokser trærne saktere i de første årene, deretter skyter de i været. Trevirket fra en slik skog er overlegent best på kvalitet. Vi kan gå inn og hente trær som er 140 år gamle, de har en ettertraktet kvalitet, sier Knut Johansson.

— Trevirke er det eneste fornybare byggemateriale vi kjenner. Det er en viktig resurs. Får vi svake trær i skogen, vil de ikke klare å produsere nok kvae til å forsvare seg mot biller. Det kan føre til en ny barkebilleinvasjon, og enda flere svekkede trær, sier han.

Bare lommer igjen av gammelskog

Johansson forteller at Oslo kommunes omlegging av skogsdriften har blitt lagt merke til også internasjonalt.

Sabima og NOA ser at når disse lommene med gammelskog, eller naturskog blir mindre og ligger lenger fra hverandre, sliter mange arter ende mer.

— Ved planting av gran bør det brukes stedegen gran. Bruker du gran som egentlig stammer fra andre steder, med annet klima og jordsmonn blir resultatet dårligere. Tømmeret blir ikke like bra som på de stedegne trærne, forteller Kagge.

Inn i den rotete skogen

— En tettplantet granskog har færre arter. Det er et dårligere levested for planter, sopp, mose og insekter. Færre insekter gir mindre mat til fuglene. Men en mer variert skog med trær i ulike aldre og naturlig lysninger, gir rikere naturmangfold – og vi som ferdes i slik skog får en rikere naturopplevelse, sier Jensen.

I det vi passerer sørenden av Elvåga, skjer det noe med skogen rundt oss. Vi kommer ut fra den lenge hardt drevne skogen tilhørende Oslo kommune, og inn i et område hvor skogen har får stå i fred lenge.

— Dette er den rotete skogen. Den er variert, og spesielt hvis vi får med oss alt som skjer her, gir den oss en større naturopplevelse, sier artsjeger Jensen.

— Når et tre dør i skogen står en rekke arter klare til å utnytte den energien som fortsatt er igjen i treet. Hver art har sin nisje, sin oppgave. Sopp, insekter, rundormer og bakterier samarbeider om å bryte ned det døde treet. Og insektene er viktig mat for fugler og andre dyr, forklarer Jensen.

Over 40 år med barkebillekrig

— Det er sopp og moser, det er insekter og det er fugler og dyr som drar nytte av det døde treet. I naturskogen vil disse artene være tilstede. Nedbrytning av stammer som ligger på skogbunnen gir den næring til nye generasjoner av trær. Ingen ressurser går til spille, sier artsjegeren.

For 40 år siden opplevde skogeiere på Øst- og Sørlandet en invasjon av barkebiller. Gode oppvekstforhold gjorde at barkebillene hadde formert seg enormt, og nå angrep de friske trær også. Dette har siden blitt kalt for barkebillekrigen.

Barkebillene har gode forhold når det blir store åpne flater som ved flatehogst. Flatehogst betyr at alle trærne i et større område hogges før man planter på nytt. Slik skogsdrift var fint for barkebillene.

— I naturskogen finnes barkebillenes naturlige fiender. Når de for 40 år siden forsøkte å bli kvitt de store mengdene med barkebiller med barkebillefeller, tok fellene også livet av de insektene som er barkebillenes fiender, forteller Kagge.

Mer kunnskap gir større naturopplevelse

I naturskogen ser vi store ospetrær hvor hakkespetten har hakket hull. Det blir ikke bare hull til hakkespetten, men også til andre fugler som kvinand, haukugle og dyr som ekorn.

— Osp er det letteste treet for hakkespettene å hakke hulrom i. På andre trær er det bare den store svartspetten som greier det, sier Kagge, og viser oss spor etter en av våre andre åtte hakkespettarter.

Sporene er som ringer rundt en trestamme. Det er tretåspetten som har hakket spor i barken på et grantre. I såret i barken siver kvae ut. Den er søt og ettertraktet av insekter. Men den er seig også, og når insektene bokstavelig talt sitter i klisteret kommer den smarte tretåspetten tilbake til dekket bord.

En tur i skogen med Kagge og Jensen beviser tydelig at naturopplevelsen blir større når du vet hva som skjer rundt deg i skogen.

— Informasjon er viktig, både om hvilke naturverdier som er i skogen og hvilke restriksjoner det er i naturreservater. Eksempelvis ikke ødelegge vegetasjon eller brenne døde trær. Folk gjør, noen ganger av uvitenhet ting som skader naturen. Det er enda en grunn til at vi må informere, sier Erik Kagge.