Per Gunnar Rasmussen (IBA) presenterer Osloanalysen hos OHF, for 30. gang. Foto: Øystein Aurlien
– Gårdeierne burde gjøre mer for å utvikle Oslo sentrum. Min utfordring går derfor til deg, Carl Erik Krefting
Da er endelig tallene for sentrumshandelen i Oslo 2018 presentert, og jeg er lettet over å se hvor godt det faktisk går. Samtidig er det mange tegn som tyder på at det blir tøffere å drive butikk fremover.
ØysteinAurlienØystein Aurlien er rådgiver ved organisering av byliv, ihuga Oslo-entusiast og leder av YTE ytesammen.no.
Hvert år, rundt disse tider, presenterer Institutt for Bransjeanalyse sin Osloanalyse. Dette er en omfattende analyse av omsetnings- og sysselsettingstall i Oslo, brutt ned på bransjer og bydeler, hentet fra Statistisk Sentralbyrå, utført på oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening. Tallene fra Osloanalysen viser at enkeltes dystre spådommer slo feil.
I korte trekk viser altså tallene at den totale butikkhandelen i Oslo sentrum økte med 2,1 prosent i 2018, mot en økning på 2,2 prosent for hele Oslo. For landet som helhet var det en økning på 1,6 prosent i 2018. Dette er relativt sett strålende nyheter for Oslo, gitt forventningene (og om du tenker at omsetningsvekst er en god ting, selvsagt). Det kan være greit å nevne at denne veksten sikrer jobb til rundt regnet 6 000 mennesker, mange av dem unge som får sin første arbeidserfaring med å jobbe i en butikk.
Størst omsetning i sentrum
Oslo sentrum er det området med desidert størst butikkomsetning i Oslo. Omsetningen er på nesten 9,6 milliarder kroner (før moms), og legger du til omsetning i litt andre typer tjenester og servering, ender du på hele 14,5 milliarder. Og dette er ikke omsetning som kommer fra de mellom 1000 og 1500 menneskene som er registrert som bosatt i sentrum, men fra veldig mange mennesker som reiser inn og ut av sentrum.
I tillegg til de 6 000 ansatte i butikkhandelen (og de nesten 5 000 som jobber i serveringsbransjen) er det ytterligere pluss/minus 55 000 mennesker som har sin arbeidsplass i de mange kontorene i sentrum. Og så er det alle turistene, da. De er mange, og de omsetter for mye!
Paradegaten for Oslo Sentrum, Karl Johans gate, siste søndag i mai 2019. Burde søndagene bli handledager i sentrum?
Vi bør være stolte av byen
Det Osloanalysen ikke forteller er hvor veksten kommer fra. Kommer sentrumsveksten fra oslofolk eller fra turistene?
VisitNorway har akkurat kommet med tall som gir litt indikasjoner på turistomsetningen. For Oslo og Akershus var turistomsetningen fra norske turister i 2018 på 9,7 milliarder kroner og fra internasjonale turister 4,3 milliarder.
Akkurat hvor mye av denne omsetningen som skjer i Oslo sentrum er uklart, men det er liten tvil om at den er omfattende. Det er også liten tvil om at det de siste årene er en eksplosiv vekst i turisme til Oslo, som mange selvsagt er veldig stolte av. Med god grunn. Vi har alle en by som vokser og utvikler seg enormt og som alle i Oslo må og bør være stolte av.
Men, og det er et stort «men»: Situasjonen kan forandre seg radikalt og fort. Allerede nå, de første fire månedene av 2019, viser tall fra Kvarud Analyse at kjøpesenteromsetningen i Oslo sentrum er negativ, mens den er positiv for resten av Oslo.
Næringsmeglere forteller at leieprisene for gode butikklokaler i sentrum har falt betydelig. Flere av de store aktørene, som signerte leiekontrakter for 2-3 år siden, merker nå tøffere tider. Og når de to eiendomsutviklerne bak Økern Sentrum (Steen & Strøm og Storebrand) nylig fortalte at kjøpesenterplanene der var skrotet, så var dette et tydelig tegn på et skifte vi ser.
Markedet for «kjøpesenter» er borte. Retailere er mye mer skeptiske til å signere nye kontrakter. Det er ikke lenger økonomi i retail, slik det var for bare få år siden. Vekststrategiene har blitt erstattet av konsolidering og omstrukturering.
På sett og vis er dette også positivt, fordi da kan vi også se at økernprosjektet kommer på rett kjøl igjen. Bra for Økern og bra for Oslo. Markedet fungerer.
Gårdeierne kan gjøre mer
Oslos sentrum er innenfor Ring 1, og der kan det virke som om det ikke er det samme samarbeidet mellom gårdeierne som det er på Økern. Årsaken er enkelt og greit økonomi.
Det er for så vidt ikke noe galt i å være kommersiell og ha et økonomisk fokus. En av de tre grunnleggende dimensjonene i begrepet «bærekraft» er nettopp økonomisk bærekraft. Er det ikke lønnsomhet, er det ikke bærekraftig.
Likevel er det underlig å oppleve at gårdeierforeningen Byfolk, som ble etablert etter det store spleiselaget «Hovedstadsaksjonen» frem til 2005 - ikke er mer på offensiven og med initiativ for å utvikle byen og for å dyrke samarbeid og innovasjon i sentrum.
Det er gårdeierne som setter leiebetingelsene, enten det er med butikker, gallerier, kafeer, barer, restauranter, biblioteker, kulturhus, opplevelsessentra, coworking spaces, showrooms eller hva som enn nå kommer av nye konsepter.
Det burde være i gårdeiernes interesse å gjøre alt i deres makt for å bevare det som skaper sentrumsidentiteten – de litt rare butikkene, de små kafeene, det du ikke finner på et kjøpesenter utenfor Ring 1. Det burde være i gårdeiernes interesse å ønske å utvikle byen, sammen med både kommune og leietakere. Det krever innsats, samarbeid, vilje, ambisjoner, og selvsagt finansiering.
Tar du ballen, Carl Erik Krefting?
Min utfordring går derfor til deg, Carl Erik Krefting. Du er styreleder i gårdeierforeningen Byfolk og en betydelig utvikler av Oslo og sentrum. Jeg tror du vil mer og at du kan mer. Du kan få med deg de andre gårdeierne til en storstilt satsing på å videreutvikle Oslo sentrum, sammen med Oslo Kommune, til den destinasjonen den bør være. For alle som bor og jobber i Oslo!
Du sitter på nøkkelen og kan få til det meste. Du kan gå foran, bane vei, få med flere gårdeiere og virkelig starte arbeidet med å tenke nytt, innovativt, attraktivt og spennende for denne byen, som har et så enormt mye større potensial. En dag blir også Oslo sentrum kåret til Norges beste og mest attraktive bysentrum.
Tar du ballen, eller er det andre som må plukke den opp?
